Foto: UkreditertDen nye ekteskapsloven har trådd i kraft. Dette har ført til en bloggstorm hos min bloggervenn Joakim Knudsen om tematikken. Nå er jeg stort sett enig med ham i hovedlinjene, men idag skrev han et innlegg om hvorvidt homofile burde få adoptere. Jeg er igjen enig i hovedlinjene, men føler noen små nyanser burde bli fremhevet.
Gode foreldre?
Ett av argumentene går jo på hvorvidt homofile par vil være gode foreldre. For min del er det hevet over enhver tvil at svært mange homofile par vil bli langt bedre foreldre enn svært mange av de heterofile parene/enslige foreldrene som vi har idag. Det er ingen tvil om at homofile foreldre vil kunne gi barna alt dem trenger også.
Gode nok foreldre?
I tillegg må vi ikke glemme at alle som vil adoptere må gjennom en nokså stor kontroll i regi av omsorgsorganet som videreformidler adopsjonen, for å bli "godtatt". Alle som får adoptere har dermed fått stempelet "godkjente foreldre" for å si det litt flåsete. Alle som er villige til å gå gjennom en slik nådeløs kontroll beviser egentlig der og da at de virkelig har lyst til å bli foreldre - og er villige til å stille hele sitt privatliv og sin privatøkonomi til disposisjon for å få lov til det. KUDOS!
Jeg er absolutt ikke i tvil om at de som blir godkjent som foreldre, om det så er heterofile eller homofile, faktisk er gode nok.
Men hva med mobbingen?
Her er det jeg er uenig med svært mange debattanter (og svært enig med Joakim). Man hevder at barn vil bli lette mobbemål dersom de har homofile foreldre. Dette tror jeg lite eller ingenting på. Jeg har førstehåndserfaring med mobbing, og vet at dersom et spesifikt individ er et lett mobbemål så har det lite med omgivelser å gjøre, men rett og slett med personligheten. Barn lukter seg i stor grad frem til hvem de kan mobbe, og finner en grunn etter de har fått seg et mål.
Har man en personlighet som tillater mobbing, så risikerer man å bli et offer. Har man ikke det, kan de prøve seg og barnet selv vil klare å stoppe det. Jeg hadde det, og jeg ble mobbet. Easy as that.
Hva var den nyansen da?
Joda, det eneste punktet hvor jeg og de homofile med stor sannsynlighet for alltid vil være uenige om er følgende;
"Heterofil forkjørsrett!"
Jeg syns at heterofile familier alltid burde få forkjørsrett i forhold til homofile familier. Dermed er jeg imot likestilling mellom legningene, men for adopsjon på tvers av legning. Dette høres kanskje litt paradoksalt ut, men det er nettopp fordi uansett hvor mye vi ønsker og vil, så er en heterofil familie mer naturlig for et barn enn en homofil familie. Det har ingenting med at jeg er imot legningen å gjøre, det har ingenting med mobbing å gjøre (et argument jeg for øvrig syns er direkte latterlig å bruke mot homofil adopsjon).
For å si det rett ut; er det 200 homofile familier i kø, og det kommer en heterofil familie, mener jeg at den bør gå direkte inn foran de homofile familiene. Er det kun homofile familier i køen, mener jeg ikke barnet lider noe tap av det - og jeg hadde gledelig plassert et barn hos dem.
Dette er 100% gjennomsyret av det faktum at den mest naturlige familiekonvensjon er far og mor (dette er udiskutabelt), og man bør etterstrebe å gi flest mulig barn til et så naturlig miljø som mulig.
Hva mener du da?
27 eksterne tanker:
Jeg skjønner hva du mener med"heterofil forkjørsrett", men du skjønner vel at det ikke lar seg gjennomfør i praksis??
Samuel: Jeg finner deg litt fordomsfull skal jeg være ærlig. Du sier et heterofilt par er den mest naturlige familiekonvensjonen, men er dette ensbetydende med at det er det beste for barnet?. Trenger det som er mest normalt idag være det beste, det beste for barnet altså, eller er det egentlig det beste for deg Samuel?. Det mest naturlige for barnet er det vi lærer barna våre, barn blir ikke født med begreper for hva som er normalt og ikke, dette blir tillært og dermed blir ditt argument et dårlig et. For vis vi hadde lært våre barn at homofili og heterofili er akkurat det samme, vel, da ville også begge deler blitt like normalt i barns øyne. Jeg er for likestilling når det kommer til adopsjon, det aller viktigste er at barn får et trygt og godt hjem, om dette er av homofile eller heterofile par er mindre viktig.
Hm, så var det å skulle kommentere dette...
Som du sikkert vet så er jeg ei av de mer konservative og gammeldagse menneskene som finnes i Norges land. Og personlig synes jeg det var heelt krise da det ble klart at det skulle komme en ny lov.
Jeg ser alle de gode argumentene for hvorfor homofile burde få adoptere og er enig i mange av dem for seg selv. Men det er et faktum man ikke kommer utenom at det er imot Guds ord. Og siden det ikke er så mange i dette landet som lever etter det mer, er det heller ikke så rart at dette har blitt skjøvet under en stol.
Rom 1,26-27:
Derfor overgav Gud dem til vanærende lidenskaper. Kvinnene (thêleiai) gav seg hen til unaturlig kjønnsliv istedenfor det naturlige (para fysin). På samme måte sluttet mennene (arsenes) å ha naturlig samliv med kvinner og brente i begjær etter hverandre. Menn drev utukt med menn, og de måtte selv ta straffen for at de var kommet slik på avveier.
Legg merke til at han uttrykker seg på en generell måte:
- Han avviser både kvinnelig og mannlig homofil adferd.
- Han bruker et sjeldent ord for kvinne, nemlig det samme som brukes i skapelses-beretningen. Han avviser altså homofil adferd fordi det strider mot skaperordingen. Også uttrykket "unaturlig" peker i den retning.
Vel, vel. Kunne sikkert kommet med nærmere ti skriftsteder det står lignende ting - men det er jo ikke poenget her.
Adopsjon: Jeg er enig i at det sikkert finnes flere homofile som kunne være supre foreldre. Ingen tvil. Men personlig mener jeg alle barn burde få sjansen til å vokse opp i et hjem som i en viss grad var slik Gud hadde tenkt den skulle være. Nå vet jeg at ikke alle hetrofile par er kristne og kan forsøple ungen sin med mye annet - men å vokse opp blant foreldre som lever i synd, mener jeg man bør prøve å unngå.
Jeg er fult klar over at dette er en særdeles konservativ, og mange vil sikkert si usaklig mening. Men Jeg kan ikke gi noen bedre argumenter for mine tanker en min tro - det da blir det litt vanskelig å diskutere...
Maria Elisabeth
-Særingen
BTW, når ulykken først er ute, og Norge sitter i klemma. Da synes jeg ditt forslag for "hetrofil forkjørsrett" er genial..
Jeg har forresten ingenting i mot homofile - de er herlige, Guds skapninger, de også! Bare så ingen misforstår det... :-P
Maria Elisabeth
-Særingen
Er uenig i konseptet med heterofil forkjørsrett. Forslaget vil i praksis forby homofil adopsjon, i og med at det er så lange ventelister på adopsjon. I tillegg er det mange land som ikke vil adoptere bort barn til homofile foreldre, noe som gjør det enda vanskeligere.
Forslaget vil derfor i praksis forby homofil adopsjon, siden det blir umulig å gjennomføre.
Maria, hvorfor bør folk som ikke er kristne rette seg etter deres leveregler? For de flertallet er det revnende likegyldig hva bibelen sier om homofilt ekteskap.
Du har selvfølgelig lov til å mene at homofilt ekteskap er imot bibelens lære. Allikevel bør ikke hva kristendommen sier avgjøre lovgivningen i et land som hovedsaklig ikke er kristent.
Maria, er su seriøs?? "forsøple ungen sin med mye annet " Hvordan kan du si noe slikt? Om du forventer å bli respektert for ditt syn på ting, kan du ikke trampe på andres tro. Dette var et særdeles barnslig utrykk.
Og for alt det andre du sier, blir jeg bare oppgitt. Rett å slett.. At noen kan tro på et ord som faktisk står i bibelen er for MEG en latterlig tanke, og må jo si at jeg ler litt av dere bak deres rygg, men lar dere få lov å tro hva faen dere vil, helt til det kommer noen som deg, som gjør meg så eitrende forbanna at det ikke finnes ord.. Det skremmer livet av meg at barna mine skal vokse opp i et land som dette.. Er klar over at dette ble et usaklig innlegg, ble bare så provosert at jeg ikke kunne la være..
Kult å være "Anonym", det må jeg si :P
Jeg mente på ingen måte at alle foreldre som ikke er kristne forsøpler ungene sine, og ser at det var vell en uheldig formulering.
Selv vet jeg flere foreldre som har fyllefester med barna sine og lar dem drive med omtrent hva de vil, var slik forsømmelse jeg siktet til. Og andre, jeg synes umoralske holdninger blant foreldre.
Skjønner ikke helt hvordan det tramper på noens "tro" - men kan være enig i at det var en noe uheldig uttrykksmåte.
At du synes det er latterlig at noen, som meg, kan tro på bibelen, er din sak. Og det respekterer jeg. Om du ler av meg, synes jeg det er helt ok :) Skjønner at jeg provoserer med mine meninger - men tror ikke du trenger være redd for at dine barn skal vokse opp i dette landet. Norge er et serdeles lite kristent land for tiden - og selv om jeg akter å gjøre alt i min makt for at det skal endres, er jeg redd det ikke kommer til å endre seg så veldig...
Men er jo konge at "vi" klarer å skremme deg.
Du skrev ikke så mye om hva du mente om den faktiske adopsjonssaken, men antar du er positiv... :P hehe
Maria Elisabeth
Nåja, jeg synes det mest avgjørende er det som dere feier helt bort - "mobbingen".
Jeg er stor homsefan og har en tendens til å bli dritglad i de gutta (har jobba med endel av dem, de liker bransjen min:). Bare så det er sagt for å unngå noen primitive anklager.
Fordi: Mobbing VIL være et tema, forutsatt at "familien" ikke lever i en "storby". Med det mener jeg at i Oslo er slikt mer eller mindre ikke-eksisterende, ettersom man ikke omgås andre enn "sine egne utvalgte". Man har ikke et nettverk i store byer, som på småstedene. I Kvinesdal, hvor du kommer fra, har folk en mening om deg selv om de ikke kjenner deg. Men de vet om deg. Det vet JEG alt om.
Mobbingen rundt dette med å være et barn av homofile foreldre vil IKKE oppstå, som dere spekulerer i, i tidlig alder.
1. til 4-5. klasse har jeg vansker for å tro vil bli veldig vanskelig for barnet. Her er det av større betydning disse personlige egenskaper som er nevnt i bloggen.
Derimot tror jeg tiden herfra - og frem til man passerer midten av tenårene - vil kunne bli tøff for vedkommende. Jeg ser ingen grunn til ikke å anta at barn av et homofilt par vil bli mobbet. Jeg har selv sett homofile blitt banket opp pga legning, og med slike lavpanner som fedre kan man tenke hva barna dems blir "lært opp til".
Når alt dette er sagt så mener jeg at de SKAL få adoptere, og at mobbing av slike IKKE burde forekomme. Det ideelle ville altså, i mine øyne, være at det er akseptert og uproblematisk. Men jeg tror ikke det vil skje. Personlig er jeg ikke villig til å la mitt barn gjennomgå slikt - om jeg noengang skulle finne ut at jeg liker baller bedre enn pupper :)
Det blir som Akerselva: Man bør for faen få lov til å gå i fred hvor man vil, men realiteten er at du kan ikke det. Det er feil - men det er realiteten.
ho fina:
Såklart ville det kunne la seg gjennomføres i praksis, men som det nevnes senere her så ville det muligens ført til at homofile aldri ville fått adoptere.
Joakim:
Bra du er ærlig med meg, setter pris på det. Du har tydeligvis misoppfattet meg litt, for min holdning dreier seg ikke rundt mine personlige meninger - så det handler ikke om hva som er/ser best ut for meg.
Du tenker utopisk, og ingen kommer noen vei med utopisk tankegang. Jeg forstår at du er uenig med mine argumenter i lys av din egen stilling i debatten, men saken er den at det fremdeles er udiskutabelt at det mest naturlige for et barn er å vokse opp med en far og en mor. Ergo har man to valgmuligheter, bør den mest naturlige tilstrebes å gis.
Sakens kjerne er barna beste, hverken de homofile eller heterofile foreldrenes. Derfor sier jeg det jeg sier.
Maria Aasland #1:
Det er kjekt med konservative innskudd i diskusjonen også.
Allikevel så er det INGENTING i Bibelen som taler imot at homofile skal få adoptere og ta seg av trengende barn. Dette er ikke en diskusjon om hvorvidt Bibelen støtter homofili, så du bommer litt. Det er 6 bibelsteder som taler imot homofili, ikke 10.
Er du da enig i følgende tese;
"Dersom det finnes ingen alternative familier, så er homofile foreldre bedre enn barnehjem!"?
Erland Årstøl:
Det er fremdeles slik at de fleste land forbyr adopsjon av homofile, så det faktum er kanskje litt irrelevant. Konseptet er ment for å gi så mange barn som mulig de mest naturlige vilkårene - noe som burde være ønsket både for de homofile og de heterofile?
Kanskje det er adopsjonsprosessene som bør ordnes opp i og effektiviseres?
Du tar opp et interessant tema; tro og lov. Det du skal merke deg her er at Norge offisielt fremdeles er et kristent land, med kristen grunnlov og en konge som SKAL være troende kristen. Så lenge det er tilfelle, bør faktisk lovgivningen i Norge også til en viss grad forholde seg til statsreligionen.
Anonym:
Syns det er litt dårlig å komme med så krass personkritikk i beskyttelsen av anonymiteten, men det er ditt valg.
Du må aldri falle i fellen å tro at du lar oss tro hva vi vil. Det er et valg du ikke har noe som helst makt over. Religionsfrihet kan skremme deg så mye du bare vil, kristendommen er faktisk blant de mer liberale verdensreligionene.
Som det blir nevnt over, så er konservative holdninger i frafall i Norge, så du trenger ikke frykte at landet skal være "som dette", for det er enkelttilfeller. Pust ut, ta deg en bolle, ro deg ned.
Maria Aasland #2:
Som kristen med litt konservative holdninger så må en nesten forvente å få litt kritikk. Det er helt greit, det er bare interessant at den som virker minst reflektert er Mr/Mrs Anonym, ikke du. Ta det til deg.
Og du trampet på ingen måte på noens tro - men kanskje du trampet litt på noens levevis?
Vidar Helseth:
Hehehe, herlig formulering - du er en homsefan faktisk!
Kanskje du har rett, men jeg mener absolutt ikke man kan gi mobberen "rett".
Hvis vi hadde sagt nei til homofil adopsjon på grunn av mobberen, hadde vi sagt til mobbere at de har så stor makt at samfunnet tilpasser seg dem. Det vil bli som å gi etter for presset og si at vi har tapt kampen mot mobbingen.
Det kan allikevel godt være du har mye rett i det du sier.
Samuel: Ærlighet er nøkkelen til en god diskusjon, det har jeg alltid ment. På hvilken måte tenker jeg utopisk, er det fordi jeg ikke ser noen grunn til at heterofile skal få en forkjørsrett som du kaller det, er det fordi jeg mener samfunnet burde innse at homofile og heterofile er like på absolutt alle områder, også når det gjelder adopsjon. Det mest naturlige er en mor og far, det trengs nødvendigvis en mann og kvinne for å laget et barn, så den skal jeg ikke kverulere på. Men er det mest naturlige/normale nødvendigvis bestandig det beste?. Du sier selv at sakens kjerne er barnets beste, ja da må vi også tenke på det som virkelig er det beste for barnet. Og det beste for barnet er å kunne få en trygg og god oppvekst, og legningen eller kjønnet til foreldrene blir helt uvesentlig egentlig. Jeg tenker ikke utopisk Samuel, jeg ser bare ting litt annerledes.
Men en ting stusser jeg litt på, noe du sa om forkjørsrett når det kom til adopsjon. La oss ta en tenkt tilfelle, du og jeg ønsker å adoptere, du som heterofil og jeg som homofil. Vi begge oppfyller de strenge kravene staten krever, men du skal da automatisk få barnet før meg, kun fordi du er heterofil. På hvilken måte vil dette gagne barnet, eller skade barnet for den sakens skyld?. Og hva med de barna som er igjen etter alle heterofile har fått adoptert, er disse barna da mindre viktig enn de som fikk heterofile foreldre?. Det er slik mange vil tolke deg, når du snakker om forkjørsrett for heterofile i adopsjonskøen. Og om vi skal praktisere forkjørsrett vil det i praksis bety at homofile aldri vil få adoptere og vi kan like gjerne forby det igjen.
Joakim:
Du tenker utopisk når du sier "Hvis alle hadde lært barna sine...", for slik vet vi begge at det ikke er - og dermed blir det et utopisk (og automatisk ikke-gyldig) argument i en diskusjon.
Vi er helt enige i at barnets beste er det viktigste. Jeg er enig i at legningen til foreldrene burde være uvesentlig. Vi er bare uenige i hva som er det beste mht naturlighet.
Ja, jeg tror det som er naturlig er det som er best. Ikke alltid, og jeg refererer lett til de tusenvis av heterofile familier som jeg tror hadde scoret under svært mange homofile par når det kommer til foreldreegenskaper.
Allikevel - når vi først snakker om familier som har passert nålehodet i adopsjonskøen tror jeg med hånda på hjertet at det mest naturlige er det beste. Jeg bruker aldri ordet "normalt", for det er en konvensjon som alltid forandrer seg.
Jeg tror det beste for barna er et så naturlig oppvekstmiljø som overhodet mulig. Det betyr ikke at jeg tror et homofilt miljø er dårlig(ere), så du må ikke misforstå meg.
Ja, jeg mener jeg burde komme før deg. Det er ikke et egoistisk synspunkt; jeg mener du burde kommet før meg om vi hadde reversert legninger (noe som såklart er lett å si når det ikke er tilfelle). Jeg gjentar meg selv, men argumentet er fremdeles at jeg tror at en familie basert på en mor og en far er et mer naturlig miljø for et adoptivbarn.
Såklart er ikke de barna som kommer til en homofil familie mindre viktige, og jeg ser at dette er et aktivt motargument mot mitt synspunkt. Kan ikke si så mye annet enn å peke til det jeg har skrevet før; barn bør komme i kjærlige familier uansett, og desto mer naturlige oppvekstvilkår vi kan tilby, desto bedre.
Forkjørsrett vil aldri bli praktisert, men hadde vi gjort det samtidig som vi hadde effektivisert adopsjonsprosessene og åpnet for større adopsjonskvote kunne vi raskt fjernet adopsjonskøen og homofile ville fått adoptere barn.
Samuel: Jeg syns ikke det er en utopisk tankegang i det hele tatt, jeg mener det er veldig realistisk og veldig gjennomførbart. Du sier du mener det er rett at barnet blir plassert hos deg fremfor meg, og dette argumenterer du med at dette er det mest naturlige for barnet og ergo også da det beste. Jeg syns du henger deg for mye opp i hva som er det mest og minst naturlige, hvorfor er det egentlig så viktig Samuel?. Det er egentlig det jeg vil til livs, hvorfor er det mest naturlige så viktig?. Vi begge glemmer det som faktisk er viktig her, og det er barnet. Hva som er mest naturlig, minst naturlig, normalt, unormalt, kristent, ukristent osv er egentlig helt uvesentlig.
Og en liten kommentar som ikke har noe med dette å gjøre: Du må få et nytt kommentar system, dette er utrolig irriterende, hehe. Helst ville jeg sett du gikk over til wordpress;)
Joakim:
Kommentarsystemet først; hva er galt med det? Med et popup-vindu så har jeg muligheten til å ha kommentarene fremme og lese dem i ett vindu - samtidig som jeg svarer i et annet. Genialt! Vurderer Wordpress, men det er av andre grunner. Foreløpig er det faktisk kun at jeg liker dette designet som gjør at jeg ikke går over ;)
Jeg henger meg ikke opp i hva som er kristent/ukristent eller normalt/unormalt. Jeg henger meg opp i hva som er naturlig.
Jeg henger meg opp i det nettopp fordi jeg mener barnet er det viktige; at barnet får det så naturlig, trygt og godt som mulig.
Hvorfor henger jeg meg opp i hva som er naturlig? Fordi jeg mener at naturens krefter er sterkere enn mennesket. Når naturen sier at noe er best, tror jeg først på den, deretter på mennesket. Havets krefter kan knuse byer. Trærnes røtter kan bryte seg gjennom den sterkeste betong. Det er utrolig hva en liten løvetann kan trosse for å få sol.
Dette ble litt flåsete, men det handler litt om at jeg er enig i andres argumentering om at det beste for barnet absolutt er å ha en konkret far og en konkret mor. Jeg tror fremdeles det fungerer svært flott å finne mors/farsfigurer i andre familieroller, men jeg tror det er iallefall marginalt bedre å ha dem der så mye som mulig for å skape en balanse.
Ja, det er gjennomførbart - men ikke på svært lenge. En nasjonal holdningsendring må til, og dette vil ta en del år. Når det er gjennomført kan vi gjerne diskutere dette på nytt - og jeg vil fremdeles si at det naturlige får presedens foran det menneskeregulerte.
"Dersom det finnes ingen alternative familier, så er homofile foreldre bedre enn barnehjem!"?
Jo, jeg tror jo ikke Gud vil noen barn skal ha det vondt eller være uten familie- så må vell kanksje si meg enig i det. Tror jeg...
Maria Aasland:
Tror du..? Blant alternativene (siden vi først sammenlikner det du opplever som ekstremer) så er vel det utvilsomt det beste alternativet?
Samuel: Er du imot assistert befruktning til par som ikke klarer å bli gravide? Dette er jo ikke naturlig?
Caya:
Nå trekker du konklusjoner ut av løse luften. Jeg er ikke imot alt som ikke er helt naturlig. Jeg er for eksempel veldig for genforskning, -manipulasjon og kloning som fører til at korn vokser mer effektivt og gir mer avkastning, men det betyr ikke at jeg er for genforskning, -manipulasjon og kloning på og med mennesker.
Svaret på spørsmålet ditt er nei.
Det var ikke en konklusjon, men et spørsmål. Poenget mitt er at hva som er naturlig ikke er definitivt, og at det som er naturlig ikke alltid er det beste. Barnas beste er å ha foreldre som er glade i dem og behandler dem godt. Jeg tror at foreldrene er et spesifikt kjønn eller ei spille noen som helst rolle for deres beste. Akkurat som om det ikke spiller noen rolle for dem om de ble til på naturlig måte eller i et prøverør.
Poenget mitt er at hvis man alltid setter de homofile bakerst i køen, vil de aldri få adoptere. Det er alt for få adoptivbarn i forhold til hvor mange det er som vil adoptere. I tillegg lar ikke mange land homofile adoptere. Andre lands politikk kan ikke vi gjøre noe med.
Slik som forholdene er i dag, vil det være veldig vanskelig å adoptere barn for homofile. Hvis man i tillegg skal sette de homofile bakerst i køen, blir det praktisk talt umulig. Da synes jeg like godt man kan sette ned forbud fra begynnelsen av, det gjør uansett ingen praktisk forskjell.
Når det gjelder lov, så synes jeg faktisk ikke religionen skal ha noe innvirkning på lovgivning. Selv om Norge offisielt er kristent, så bør vi ha fornuften til å ikke påtvinge kristen tankegang i et land der de fleste ikke er er kristne.
Lovsystemer som baserer seg på religion, har historien vist at ikke fungerer. Både i fortid og i nåtid har det ledet til undertrykke. Derfor ser jeg ikke hvorfor et slikt system er noe vi skal trakte etter.
Caya:
Såklart er ikke alltid det naturlige det beste, men i dette tilfellet tror jeg det er det. Jeg betviler ikke det faktum at barnet vil føle seg elsket uansett, og sannsynligvis vil barnet av den grunn aldri ønske seg bort fra familien det har fått.
Jeg betviler ikke de homofiles evner, så ikke tro dette er en legningsdebatt for min del. Jeg har absolutt ingenting imot de homofile, og dette dreier seg ikke om å gi dem ulemper - det dreier seg om hva jeg tror er barnas beste.
Diskusjonen mellom oss har nok blitt kokt ned til en grunnleggende meningsforskjell, og ingen av oss har kanskje de nødvendige argumenter for å overbevise den andre.
Men du ser at det er vesentlige forskjeller på prøverørseksempelet (pre-fødsel) og adopsjonsdebatten (post-fødsel)?
Erland Årstøl:
Jeg ser hva du mener, men igjen mener jeg man bør sette barna foran de voksne. Så fort det kommer dokumentasjon på at det er minst like naturlig for et barn å vokse opp i et homofilt hjem så kommer jeg til å snu tvert i denne debatten. Denne dokumentasjonen tror jeg allikevel aldri vil komme.
Jeg forstår tankegangen din angående religions og lov, men hvor ligger fornuften i å ha en statsreligion i et land hvor den ikke gjelder allikevel. Poenget er at så lenge det er slik så bør man forholde seg til det - hvorvidt man bør endre dette er en annen diskusjon.
Samuel: Jeg er bare lat, så jeg liker ikke popup kommentarfelt og skrive inn og trykke masse greier hver gang jeg kommenterer. Du vet du kan få dette designet i wordpress, blant tusenvis av andre? Men nok om det og til saken.
Du sier at mor og far er det mest naturlige og da det beste, at det er mest naturlig er jeg helt enig i, men hvor er beviset for at det er bedre?. Du sier du tenker på barnets beste og det tror jeg absolutt du gjør, men du må også komme med bevis for dine påstander. For jeg ser ingenting som skal tilsi at det naturlige er bedre i denne sammenheng, og inntil dette beviset kommer er jeg dypt uenig med deg, noe jeg vanligvis er.
Joakim:
Hehe, jeg ser den - men når jeg skal kommentere flere forskjellige kommentarer, så er det greit å ha det i et eget vindu så jeg kan lese dem samtidig ;) Men hvordan kan jeg få dette designet i wordpress? Jeg er nok ikke flink nok i css/html til å selv klare å overføre det manuelt (tror jeg iallefall uten å ha forsøkt), og jeg tror ikke det ligger online?
Bevisets byrde ligger egentlig like mye på dine skuldre som på mine, kanskje mest på dine, i denne saken. Men for å forsøke å nevne noen argumenter kan jeg ta opp igjen følgende;
Mobbefaktoren ER foreløpig en faktor som har noe å si i denne diskusjonen.
At det er sunt å ha både en farsfigur og en morfigur i det daglige finnes det ingen tvil om. Det får man ikke ved å ha to av samme kjønn, og å inkludere onkler/tanter og liknende. Ikke i full grad iallefall.
Dette er ikke beviser, jeg ser jo det - men har du noen beviser for det motsatte?
Samuel: Det ligger utallige design ute på nett, og mange som er mer eller mindre prikk likt dette du bruker. Man står mye friere i forhold til design på wordpress enn hva man gjør hos blogspot. Jeg brukte selv blogspot for, men angret aldri for at jeg gikk over til wordpress. Det anbefales virkelig på det sterkeste. Og alt av innlegg og kommentarer kan du enkelt eksportere fra blogspot til wordpress.
Du sier at det som er mest naturlig er det beste, selvsagt ligger det en bevisbyrde på deg når du sier slikt, men det ligger selvsagt også en på meg. Jeg har ett bevis, og det er meg selv. Jeg vokste opp uten min biologiske far, men jeg savnet aldri denne farsfiguren. Jeg fant en farsfigur i mine to onkler og i min morfar. De var på ingen måte en dårlig erstatning for en far, de var fullverdige erstatninger. Og på grunn av dette ser jeg ingen grunn til at det mest naturlige er best i denne saken.
Mobbing er en faktor her, det er jeg enig i, men skal vi stoppe noe kun på grunn av mobbe faren? Det tror jeg ikke du sier deg enig i.
Joakim:
Jeg har enda ikke funnet et tilnærmet design, i tillegg til at det faktisk koster penger å endre css/designs på wordpress (enten til Wordpress eller i form av å ha det på egen server). Jeg er allikevel svært positiv, og det er til løpende vurdering.
Et enkelttilfelle er nok ikke gjeldende som generelt bevis Joakim - jeg vet om mange tilfeller hvor det IKKE har funket å bra med bare en forelder.
Neida, man skal ikke stoppe på grunn av mobbefare - jeg har jo selv erklært det argumentet for ubrukelig. Jeg bare sier at det er en tanke som kan være med å si at det naturlige er bedre.
Samuel: Jeg kjøpte webhotell hos one.com, det kostet latterlig lite. Det er absolutt verdt pengene.
Jeg kjenner mange som har vokst opp med en forelder, å de har det helt fint. Så jeg snakker ikke bare utifra egen erfaring. Men vi to blir aldri enige her, så vi får vente å se hva forskningen sier;)
Jeg synes at dine argumenter for hvorfor det "naturlige" er det beste i denne sammenhengen er litt tynne. Du har nevnt mors- og farsfigur og mobbing. Mobbing har du selv sagt er et dårlig argument. Da sitter du igjen med mors- og farsfigur.
Jeg tror ganske sterkt at selv om dine foreldre ikke er av ulikt kjønn så hindrer det deg overhodet ikke i å ha andre rollemodeller som veier mer enn opp for det. Men hvis det hadde vært sant det å ha et par homofile foreldre hadde betydd svakere rollemodeller for det ene kjønnet, er det så fryktelig ille?
Joakim:
Hehe, det er jo som sagt en debatt hvor meninger står sterke og det kanskje ikke finnes noen argumenter som vil velte tua for den andre :) Uansett interessant å diskutere med deg, og setter veldig pris på og respekterer meningene dine!
Caya:
Vel, en ting som er viktig å bemerke seg her, er jo at jeg nettopp tror at det naturlige er det beste. Det vil si at det ikke nødvendigvis alltid baseres på de sterkeste argumentene, men en personlig overbevisning som gjerne kan være like basert på følelser.
Allikevel kan jeg ikke se at du har kommet med noen som helst argumenter på det motsatte - så dette har blitt en "jeg tror" vs "jeg tror"-debatt, og da sier det seg jo nesten selv at vi ikke vil ha særlig mye kraft til å endre den andres oppfatning.
Nei, det er ikke fryktelig ille - det er nettopp derfor jeg absolutt ikke ser noe som helst galt i å plassere barn hos homofile foreldre uansett.
Jeg prøver bare å si at for meg så er heterofil forkjørsrett den ultimate modellen med tanke på hva jeg tror er barnas beste i debatten om homofil adopsjon.
Legg inn en kommentar