søndag 30. november 2008

En ekte venn?

Å være et annet menneskes venn, hva innebærer det? Hva er det som kjennetegner en ekte venn? Hvilken rolle har jeg som noens venn? Hvilket ansvar har jeg? Hvor går linjene for hva jeg kan, bør og skal gjøre?



Mange spørsmål. Ingen fasit.

Den ærlige
Noen venner sier alltid ting rett ut som de oppfatter situasjonen. Er alltid bånn ærlig; noen ganger pinlig ærlig, noen ganger smertefullt ærlig, andre ganger deilig ærlig. Du vet alltid at det de sier er hva de mener, og de gidder ikke å sy puter under armene dine.

Den støttende
Noen venner støtter deg alltid, uansett hva du velger. Avstår fra å bryte inn i ditt liv med sine meninger, og lar deg styre ditt liv helt på egenhånd - men de står der rett ved siden av deg og holder deg oppe om du faller, og støtter deg om du vakler.

Den balanserte
Så har du den salige kombinasjonen da. En venn som sier rett ut hva den mener er rett, og står fast på det - men allikevel stiller opp og er der for deg om du trenger det. Har du valgt å trosse denne vennens anbefalinger, blir han ikke sur - men aksepterer og tilpasser seg.

Men hva er egentlig best?
Det jeg egentlig lurer på er hva som gjenkjenner en virkelig sann venn. Hvis jeg vet at en av mine venner er i ferd med å gjøre en stor feil, bør jeg da si ifra og stå fast på at de gjør en stor feil? Bør jeg si ifra, og stille opp for dem uansett om de velger noe jeg mener er helt galt? Eller bør jeg bare holde kjeft om mine meninger og la dem gjøre valgene 100% uten ytre påvirkning fra meg?

En ting er uansett helt sikkert; en venn skal alltid stille opp. Spørsmålet er kanskje bare hvor ærlig og sta en ekte venn skal være. Jeg har nemlig møtt venner av alle disse typene; noen som avstår fra å dele sine meninger og bare skal være støtten. Noen som kun gir den helt ærlige og streite meningen, og hvis jeg velger å se bort fra det de sier så er det mitt problem. Og til sist, de som sier fra hva de mener, og lar meg gjøre mine egne feil.

Jeg tror ikke jeg helt liker holdningen til de som kun vil være støttende, det syns jeg nok er litt pysete, jeg mener at venner skal kunne være ærlige og lære av hverandres erfaringer.
De "tøffeste" er de som tør å være bånn ærlige uansett, og som sier "hvis du virkelig vil drite deg på leggen, så får du vaske beina sjæl!". Det skal enormt mye til å klare dette.
Personlig tror jeg at jeg nærmer meg mer den balanserte, med de fordeler og ulemper det innebærer.

Dette innlegget er egentlig mest ment som oppfordring til diskusjon;
Hvilken rolle mener du en venn skal ta? Skal en venn være bånn ærlig hele linja ut, eller er det støttefaktoren som er den viktigste?

fredag 28. november 2008

det er noe i det!

Det er noe i det å legge seg ned og se rett opp på stjernene
Det er noe i det å stå i pøsende regn med åpne armer og ansiktet opp

Det er noe i det å våkne til en soloppgang som fyller himmelen med rødt
Det er noe i det å stå i lavende snø med åpen munn og tunga ute

Det er noe i det å spille gitar på et svaberg med bølgebrus som bakgrunnsmusikk

Det er noe i det å sette pris på en klisjé...


Det er noe i det!

torsdag 27. november 2008

Du er verdig...

Jeg spurte om jeg fikk lov til å publisere sangen på bloggen etter jeg skrev om den i forrige post, og jeg fikk et ydmykt ja. Det er denne sangen min første tale ble skrevet ut ifra. Lytt og nyt, det er virkelig en vakker sang skrevet av Eli Anne.


video





Gud Du er den eneste som er konge på vår jord
Alt Du skaper det omgir oss, i Ditt hjerte får vi bo
Hos Deg kan vi hvile oss, vi kan gråte, juble, le
Du vil velsigne og gi fred.

Gud Du eier all lovsang,
Du er hellig Du er ren
Mine synder ble vasket bort, mens Du var den som led
Er jeg verdig den kjærlighet med de feilene jeg gjør
Gud jeg spør, er jeg verdig?

Min verdighet, takknemlighet, min kjærlighet.Til Deg Gud

Gud Du eier all lovsang
Du er hellig Du er ren
Mine synder ble vasket bort, mens Du var den som led
Er jeg verdig den kjærlighet med de feilene jeg gjør
Du har sagt
jeg er verdig

onsdag 26. november 2008

Min første tale

Jeg ble invitert av min venn Eli Anne til å holde en tale på Fevik kirke for kort tid siden. Talen skulle faktisk holdes nå sist fredag. Helt ærlig ble jeg litt skremt av tanken; er jeg virkelig "der" at jeg kan tale for andre mennesker? Jeg er blant de kanskje minst beleste kristne jeg kjenner, selv om jeg bruker en anseelig mengde tid å tenke på det lille jeg har lest. Jeg ble beroliget ved å høre at de jeg skulle tale til var ei grei gruppe ungdom i 13-14-årsalderen (konfirmanter) pluss noen av lederne i menigheten, og at det dermed ikke var teologer som ville sitte og høre på meg.

Ungdommene var variabelt troende; noen trodde, andre trodde ikke. Dette måtte jeg naturligvis ta hensyn til i talen min. Vi ble enige om at jeg kunne tale om temaet "Er vi verdige?", etter en sang Eli Anne nettopp hadde skrevet på det temaet. Så kunne vi avslutte møtet med denne sangen.

Jeg gikk inn for dette med kropp og sjel, og ønsket å gjøre det til en så bra tale som mulig. Den skulle bare vare i ca 15 minutter, og mine egne kriterier var at den skulle være;
  • enkel
  • lett forståelig
  • ikkedømmende
  • inviterende
  • åpen
  • ærlig

Så satt jeg meg ned og tenkte. Først ville jeg bare skrive stikkord, men når jeg begynte med det, så kom plutselig teksten flytende. Det var plutselig lettere å skrive alt jeg tenkte, i stedet for å korte det ned. Så da endte jeg opp med å skrive en tale som jeg så igjen brukte til å lage stikkord av. For når jeg kom til talen, hverken kunne eller ville jeg stå og lese opp. Jeg liker ikke slike taler selv, og ville ikke gi andre "gleden" av å oppleve det.

Så jeg skrev hele greia, korta det ned til stikkord, og gjennomførte talen. Den ble naturligvis langt fra hvordan jeg hadde skrevet og planlagt - for stikkordene, nervøsitet og tiden gjorde at det ikke ble helt likt. Nevertheless - dette er hva jeg skreiv på pc'en før jeg kortet det ned.

Presentere seg selv; navn, har vært kristen siden 2003.

Jeg husker at før jeg ble kristen, oppfattet jeg mange kristne som arrogante og
selvopphøyde. Er det noen her som noensinne har oppfattet kristne slik?
Rekke opp hånden selv.

Jeg gjør det fremdeles. Dessverre møter jeg heldigvis kun noen få kristne som virker som om de tror de er mer verdige enn andre mennesker, fordi de har Gud i sitt liv, og gjør en viss gjerning og slikt. Akkurat som om jeg skulle stå her oppe og se ned på dere, at jeg liksom var en bedre kristen som sto her og talte nå. Sånn er det ikke.

Det skal jeg tale litt om idag; og dere vil kanskje etterhvert se at vi ikke er verdiggjorte gjennom at vi er kristne eller ved våre gjerninger. Du vil kanskje forstå at det å være kristen handler ikke om å være god nok. Jeg vil begynne med et bibelvers som jeg syns understreker poenget, og som dere har hørt nok ganger før til at dere garanert er kjent med det.

Joh: 3;16;
"For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv."


Dette har dere garantert hørt før, med mange forskjellige analyseringer, og idag skal jeg fokusere på hva teksten faktisk sier om Guds krav til oss.

Joh: 3;16;
"For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv."

Bibelen sier ikke «for at hver den som går i kirken hver fredag, søndag eller onsdag». «For hver den som ber annenhver time, leser bibelen 2 timer hver dag, eller forteller alle man møter om Gud».Det er ikke dumt å be, lese bibel, og fortelle andre om Gud, det er ikke det jeg sier. Det jeg forsøker å få frem er at ved Jesu offer på korset, så ble vi verdige Ham, ved hans død på korset tok han på oss all vår synd. Gud gjorde oss verdige gjennom hans offer, og troen er alt som trengs for at vi skal få et personlig forhold til ham som faktisk ofret alt for oss. Det står også i bibelen, i

2. Gal 16
"Men vi vet at ikke noe menneske blir rettferdig for Gud ved gjerninger som loven krever, bare ved troen på Jesus Kristus."


På Jesu tid var det en egen gruppe mennesker som ble kalt fariseere. Dere har sikkert hørt om dem; de levde sine liv så godt de bare kunne, og etterstrevde å være perfekte i moral og handling for å verdiggjøre seg selv. Er det noen her som husker hva Jesus sa til dem?

Han nærmest kjeftet på dem, og sa at det nyttet ikke. Han sa ikke dette for å være
ondskapsfull eller slem. Han sa det rett og slett for å gjøre dem klar over at deres eneste håp var Ham. For å gjøre dem, og oss, klar over at det er ikke gjennom våre handlinger at vi blir «gode nok» for Gud, men ved vår tro på Jesus som vår frelser.

Dere som sitter her idag er i en veldig viktig fase av deres liv. Jeg vet ikke hvem av dere som tror på Gud, og hvem som ikke tror, og jeg skal ikke spørre dere heller. Allikevel er faktum det at veldig mange tar et valg i deres alder. Et trosvalg. Det er ditt valg alene, ingen kan tvinge deg i noen som helst retning – jeg vil bare avslutte idag med å si følgende;

Gud elsker deg. Så høyt at han var villig til å komme til jorden, utsette seg for umennesklige smerter og til slutt gi sitt liv – for at du skulle kunne vite at du for alltid vil være god nok for Gud. Gud står med utrakte armer og venter på deg. Det handler ikke om å slutte med alt som er gøy, det handler ikke om å slutte med xbox, playstation, fest og morro. Det handler om å få et personlig forhold til han som skapte deg og ofret alt for deg.

Bare husk dette;
Gud vil alltid elske deg uansett hva du gjør, du er mer enn god nok for Gud.

Du er verdig!

Etter dette spilte Eli Anne sin sang, og jeg håper hun kan poste teksten i sangen sin slik at vi kan få den inn her også. Det er en fantastisk sang som jeg håper vi kan få ut som audio.

Etter møtet ble det sosialt, jeg fikk noen hyggelige kommentarer om talen, og vi moret oss. Min første tale var over. Ungdommene satt gjennom mesteparten av talen uten å bråke så altfor mye, og jeg følte virkelig at det var en oppbyggende opplevelse. I tillegg var de som gikk der av ungdom en utrolig kul gjeng, så vi morra oss faktisk veldig etter møtet med spill, humor og mat :)

En oppbyggende opplevelse som på alle måter har inspirert meg.

onsdag 19. november 2008

maitmaitikk

Mange sliter med matematikk. Jeg gjør det såklart med avansert matematikk selv, men grunnleggende matematikk som enkel gange, deling, pluss og minus er forholdsvis enkelt i visse doser. Det er mye fordi jeg har lært meg noen fantastiske regler for å hjelpe meg - regler jeg idag skal forsøke å dele videre med de som gidder å lese. Alle disse reglene er ment for å gjøre matematisk hoderegning enklere.

Vi begynner enkelt; først starter vi med...

9-gangeregelen
Hva er 9x5? Og 9x7? Hvis disse svarene kom som perler på ei snor, så er ikke dette et avsnitt som passer for deg. Hvis du måtte tenke litt, skrive det ned, vippe opp kalkulatoren eller noe liknende, så kan jeg gi deg en huskeregel eller to du vil kunne ha glede av så lenge du lever :)

Fingermetoden
Du starter med å holde hendene foran deg, med håndflata vekk fra deg. Da ser du (forhåpentligvis) 10 fingre; hvis ikke, så er kanskje denne metoden litt feil for deg.



Nummerer fingrene fra venstre. Lillefingern på venstre hånd er finger nr. 1, tommelen på høyre hånd er finger nr. 6. Lillefingeren på høyre hånd er nr. 10. Hvis du da skal gange 9 med 4, bøyer du ned finger nr. 4. Hvilken finger er det? Du gjettet forhåpentligvis riktig når du valgte pekefingeren på venstre hånd.

Metoden er enkel; alle fingrene til venstre for fingeren du bøyde ned, teller som tiere. Alle fingrene til høyre for den fingern teller som enere. Så når du vippet ned finger nr. 4, har du da tre fingre som fremdeles er vanlige til venstre, og seks fingre til høyre. Klarer du da å regne ut hva 9x4 er?

Dersom du kom frem til 36 (3 tiere og 6 enere = 30 + 6 = 36), så har du tatt et steg i riktig retning. Klarer du nå å finne frem til 9x6? Og 9x8?

Minus-en-erlik-ni-regelen
En annen regel som også er kjapp og enkel når det kommer til 9-gangen er en regel jeg kaller minus-en-erlik-ni-regelen. Den krever kanskje litt tenking, men kommer du inn i den så er den sabla grei.

Vi tar for oss 9x7. Da skal du KUN tenke på tallet du ganger 9 med. I dette tilfellet 7. Så tar du 7 minus 1, og du får 6. Det er da det første tallet. Så tar du det tallet du får da, og trekker det fra 9, og får 3 (9-6). Det er det andre tallet. Svaret blir da 63. La meg forklare det litt mer visuelt:

9x7
7-1 = 6 (så tar vi med oss dette tallet)
9-6 = 3

Svaret står nå horisontalt - 63.

Divisjonsseparasjonsmetoden
Jeg valgte med vilje et navn her som var komplisert, men metoden er egentlig veldig enkel. Jeg kaller den divisjonsseparasjonsmetoden bare for tull, men det er et snev av sannhet i den også. Den krever at du klarer å huske et tall mens du tenker på et annet, samtidig som at du har evnen til en viss mengde talloppdeling. La meg forklare.

Tallet 62 - hvis jeg vil dele det opp bittelitt, kan jeg si at 62 er det samme som 60 + 2.

Så nå skal jeg vise et enkelt eksempel på divisjonssepara.. ja, regelen!

62 / 2
De fleste vil nok med en gang si at svaret er enkelt; 31. Siden stykket er så enkelt, vil dere forhåpentligvis klare å følge med på forklaringen - og kanskje da forstå hvordan dere skal kunne føre idéen videre til større og mer kompliserte matematiske regnestykker. Regelen går nemlig ut på å dele opp problemstillingen i mindre problemer, og løse dem enkeltvis - for så å føre dem sammen.

Min måte å regne ut 62/2 er ved å dele opp hovedsummen i enkle tall. 60 og 2. Så tar jeg begge disse tallene, deler dem på 2, og legger sammen svarene. Igjen, la meg forklare visuelt;

62 / 2 -> deler opp tallet 62
60 + 2 -> deler begge disse tallene på 2
30 + 1 -> legger sammen disse tallene og får svaret
31

Nå over til et mer komplisert stykke, men fremdeles skal det divideres på 2. La oss ta 384 delt på to. Håper du klarer å følge med. Husk at dette skal gjøres mentalt - og selv om det kanskje ser lett ut på papiret, er det ikke alltid like lett i hodet. Se nå.

384 / 2 -> deler opp tallet 384
300 + 80 + 4 -> deler disse tallene på 2
150 + 40 + 2 -> legger sammen disse tallene og får svaret
192

Den mentale tankeprosessen er da som følger;

"384 delt på to.. Da tar jeg 300, får 150. Pluss førti (halvparten av 80), som sammen blir 190. Pluss to. Svaret er 192".
eller
"384 delt på to.. det er 150, 190, 192."

Det siste eksemplet er hvordan det blir når du begynner å bli kjent med prosessen. Og det er ikke til å skyve under en stol at dette er et springbrett til det å faktisk bare ta regnestykket i hodet uten å tenke noe særlig. Etterhvert så går det automatisk og så fort at du nesten ikke legger merke til at du separerer tallene.

Multiplikasjonsseparasjonsmetoden
Jeg har bevisst og pedagogisk gått fra en enkel metode, til en litt vrien en, og til den vanskeligste. Jeg vil såklart hevde at disse metodene, når de er lært, gjør matematikken mye enklere, men det betyr ikke at jeg ikke tror det finnes bedre metoder. Jeg bare deler mine metoder som alltid har gjort det enklere for meg. Uansett - dette er den av de tre jeg skal lære bort idag som jeg anser som den mest kompliserte.

Ettsiffer-ganger-tosiffer-regelen
Mye av samme tankegang som i foregående eksempel; du deler opp problemet i mindre problemer, og legger sammen svarene til slutt.

La oss ta for oss stykket 7x13. Hvis vi da deler opp det tosifrede tallet (13) i 10 og 3, og ganger 7 med hvert av disse og legger sammen svarene, vil vi ha svaret på dette stykket. Høres simpelt nok ut håper jeg? 10x7 er jo 70. 3x7 er 21. Totalt vil svaret bli 91. Visuelt? Okei!

7x13 -> deler opp 13 og får to deloppgaver
7x10 + 7x3 -> regner ut stykkene
70 + 21 -> og legger sammen svarene
91

Dette virket forhåpentligvis greit? Tankeprosessen i dette er som følger;

"7 ganger 13. Okei, da begynner vi med 7 ganger 10, det er 70. Så 7 ganger 3, som er 21. 70 pluss 21 er 91"
eller
"7 ganger 13 er 70 + 21, som er 91"

Gå via det første eksemplet, så kommer du fort nok til det andre etter en stund.

Tosiffer-ganger-tosiffer-regelen - enkelt eksempel
Vi utvider til en litt vanskeligere metode, som bygger på den første når stykkene bli litt kompliserte. La meg begynne enkelt igjen, med 12x14. Her deler jeg opp det laveste tallet, og ganger hvert siffer med det høyeste tallet - og legger sammen svarene. Tolv er det laveste tallet, og 12 kan deles opp i 10 og 2. Begge disse ganges med 14. Du får da altså 10x14, som enkelt er 140. I tillegg får du 2x14, som er 28. Legger du disse sammen, får du 168, som er det korrekte svaret på stykket. Skal atter en gang forklare mer visuelt;

12x14 -> deler opp det laveste tallet og får 10 og 2
10x14 = 140 -> ganger det første tallet med 14
2x14 = 28 -> ganger det andre tallet med 14
140+28 -> legger sammen svarene
168

Dette er en matematisk prosess som jeg tror vil ta litt lengre tid å venne seg til, men når du har den så blir plutselig gangestykker med to tall i hvert stykke langt enklere.

Tosiffer-ganger-tosiffer-regelen - avansert eksempel
Skal vise enda et eksempel, for å forklare et mer komplisert stykke. Tar da 32x38, og du vil se nå at jeg drar inn elementer fra ettsiffer-ganger-tosiffer-regelen. Se her.

Først deler jeg opp det laveste tallet - 32. Da får jeg 30 og 2. Så tar jeg 30x38, og her er tankegangen som i ensiffer-regelen. Jeg bruker bare tierpotensen - altså 30 blir til 3, og til slutt ganger jeg med 10 igjen for å få det rette resultatet - og det ser slik ut:

3x38 -> deler opp tallet 38 i 30 og 8
3x30 + 3x8 -> ganger begge med 3
90 + 24 -> legger sammen summene
114 x 10 -> til slutt ganger jeg med ti (siden jeg brukte 3 i stedet for 30)
1140

Dette var delsvar 1, vi mangler fremdeles 2'ern. Den tar vi med samme metode, altså 2x38.

2x38 -> deler opp tallet 38 i 30 og 8 (her kan du såklart regne 2x38 ut uten mellomregning)
2x30 + 2x8 -> ganger begge tallene med 2
60 + 16 -> legger sammen svarene
76

Det endelige svaret er da summen av begge delsummene, altså 1140 + 76, hvilket resulterer i at det endelige resultatet er;

1216

Jeg ser at dette kan bli vrient å ta over seg, og for mange vil nok løsningen etter å ha lest dette forbli "ta-opp-mobilen-og-finn-kalkulatoren"-regelen. Men jeg vil allikevel atter en gang forsøke å forklare tankeprosessen.


"Ok, 32 ganger 38. Da begynner vi med 3 x 30, som er 90, pluss 3 x 8 som er 24. Det første svaret er da 1140 (allerede ganget svaret med 10). 2 ganger 38 er 60 pluss 16, altså 76. 1140 pluss 76 er 1216."
eller
"32 ganger 38 er 90 pluss 24 - altså 1140. Pluss 2 ganger 38, 76. Svaret er 1216."

Jeg forsøker egentlig å avmystifisere dette litt med de tankeprosessene, for det er ikke så vanskelig som det kanskje ser ut til å være. Det krever bare litt jobb å faktisk komme inn i tankegangen.

Til sist vil jeg bare for klarhetens skyld si at jeg ikke er en lærer, og om dere ikke forstår så er det nokså forståelig. Om det er tilfelle, eller dere ønsker forklaring på andre eksempler, spør gjerne, så skal jeg forklare så godt jeg kan.

Noen som fikk dette med seg, eller var det gresk med russiske bokstaver?

lørdag 15. november 2008

Koken00bs


Jeg har kjøpt meg kokebøker. To stykker. Små og billige, for å starte enkelt - tenkte jeg. "Inneholder over 100 basisoppskrifter". Yess, basis er bra! Bladde gjennom, alt så godt ut. Namm! Disse vil jeg ha, så kan endelig min kulinariske* karriere begynne.

Når jeg så åpna bøkene idag fordi jeg tenkte jeg skulle lage meg en god middagsrett, ble jeg litt småirritert. Alle rettene inneholdt nemlig svært "særegne" innholdsregistre, slik at om jeg lagde denne retten idag, så måtte jeg lage den samme igjen om ikke altfor lenge for å få brukt opp ingrediensene jeg kjøpte. Jeg bladde fra side til side, og fant ikke en eneste oppskrift med stort sett vanlige ingredienser, og så kanskje én eller to spesielle. Alle rettene inneholdt så mange særegne ingredienser at det tok helt motet fra meg. Så jeg tok meg ei skål frokostblanding.

Cheers!

Dette er jo naturligvis ikke en ny problemstilling. Jeg har irritert meg over dette lenge; at det finnes for få kokebøker som gjør alt enkelt for oss som ikke lager så utrolig avansert mat, og bare vil ha en enkel fremstilling av enkle retter.

Så jeg har etter mye tenking kommet frem til en kokebok som ville vært ideell for meg. Og det er den jeg nå skal beskrive for dere, og kanskje også be om noen tips på - for jeg tror det kunne vært en bok som faktisk kunne solgt bra :)

Koken00bs
Boka begynner med en innholdsfortegnelse; ikke en tradisjonell en, men derimot en opplisting av ingredienser.

Det kommer til å være tre enkle lister. En standardliste som inneholder ting som du ALLTID bør ha liggende hjemme. Neste liste inneholder ferskvareingredienser som bør kjøpes inn til hver middag, eller kort tid i forkant. Siste liste vil være en krydderliste - som også da faller inn som lagringsliste, men på et annet nivå. Listene skal begrenses til et lite antall velkjente ingredienser for å gjøre alt så enkelt som mulig.

Premisset er at alle rettene i kokeboken skal lages av utvalg fra disse ingrediensene, pluss 0-5 enkle ferskvareingredienser. Basislistene vil ikke inneholde ting av typen kjøtt, kylling, fisk, forskjellige pastatyper, forskjellige ristyper, spesielle grønnsaker og så videre.

Etter denne lista skal det være litt generell og enkel matteori om kryddersorter som passer sammen til hvilket kjøtt, hvilke sauser som passer til hva, og slike ting, før selve oppskriftene starter. Dette også for å gjøre leseren litt kjent med matlaging på et helt grunnleggende nivå.

Jeg skal nå lage eksempellister som såklart er helt fiktive, men dere får idéen.

Standardliste
Spagetti
Pasta
Ris
Gulrøtter
Poteter
Løk
Ost
Boksvarer (minimais, kokosnøttmelk, ananas o.l.)

Ferskvareliste
Egg
Melk
Fløte
Ishavssalat
Paprika
Agurk
Tomater
Sitron

Krydderliste
Salt (gjerne havsalt)
Pepper
Timian
Oregano
Basilikum
Chili
Koriander

En typisk oppskrift vil da se slik ut
Ekstra ingredienser:
300g kyllingkjøtt
100g asparges

Basisingredienser
200g jasminris
1/4 l fløte
4 store gulrøtter
1 boks kokosmelk

Krydder
Timian
Salt og pepper

Dette blir nok mye tull, men poenget er at dere skal forstå tankegangen.

Tankegangen
Det skal altså settes opp en liste over standardingredienser jeg som matentusiast skal kunne gjøre meg kjent med, så jeg kan få en oversikt over hvor jeg kjøper det, hvordan det smaker, osv. På denne måten vil jeg lett kunne gjøre meg komfortabel med alle ingrediensene slik at jeg ikke åpner kokeboka og blir overveldet over alle de rare ingrediensene. I tillegg så lærer jeg litt teori, før selve matlagingen begynner.

Denne boka kjøper jeg, studerer den, og lager masse interessant mat. Jeg blir kjent med de mer grunnleggende ingrediensene i norsk matlaging, uten å måtte kjøpe en fløte og så kaste 80% av den fordi jeg bare hadde en oppskrift som brukte fløte, og den skulle bare ha en liten dæsj.

Senre kjøper jeg mer avanserte bøker, og på den måten så avanserer jeg fra det helt grunnleggende og utover mot det mer avanserte.

Tror jeg iallefall...

Og idéen kan også videreføres til vegetar og veganerlivsstilen (ref. min post om Veg*aner). Vegetarn00bs og Veganern00bs kan være interessante navn på disse bøkene.

Så nå kommer utfordringen til deg som leser. Hva hører inn under standardingredienser? Hva hører inn under ferskingredienser? Hva må være med i krydderlisten? Hvilke oppskrifter hadde vært greit å ha med?


Og ikke minst - hva syns du om idéen?

torsdag 13. november 2008

Den perfekte jul...

Jeg hadde egentlig skrevet et nokså langt innlegg om julen. Om hva jeg mener er feil med romjulen; at stresset og kjøpemaset har tatt over hele julen og gjort det til en stressende årstid fremfor å være det den skal være - nemlig en hyggelig familietradisjon.

Der komprimerte jeg alt jeg hadde skrevet ned i 2-3 setninger. Det enkle er ofte det beste. Jeg innså nemlig at fokusen ble helt feil, for dette innlegget skal handle om det som jeg ser på som den perfekte jul.

Den perfekte jul


Jeg har tenkt mye over hva jeg anser som den perfekte jul, og jeg innser såklart at alle vil ha forskjellige meninger på akkurat dette. For meg så tror jeg allikevel jeg har klart å skille ut litt hvilke verdier jeg vil at min jul skal representere, og til dels hvordan jeg i min familie skal klare å få gitt uttrykk for dette.

Gavene
For det første så vil jeg at julen ikke lengre skal handle om et gavemas for å finne de største og flotteste gavene. Dette vil jeg heller overføre til bursdager, og heller gi flottere og mer personlige gaver der. Såklart skal det gis gaver i jula, men dette skal være på et helt annet nivå.

Gavene skal være små og personlige. De skal ikke koste mye, gjerne selvlaget - kanskje vi kan ha et juleverksted, og de skal være pakket inn av hver enkelt giver. Jeg ønsker å inspirere til å skrive et personlig kort på hver enkelt gave, og alle skal gi hvert familiemedlem kun en eller to gaver. Det er viktig å understreke at dette ikke handler om økonomi, men at jeg rett og slett tror både romjulen, juleforberedelsene og julen blir hyggeligere om man tar bort fokusen på gavejaget og prislappene.

I tillegg tenker jeg at gavene kanskje kan åpnes i rolig tempo på julemorgen, ikke julaften. Det er en amerikansk tradisjon, og jeg forfekter som regel de, men i akkurat dette tilfellet så tror jeg de har rett. Da kan julaften, med maten, familiehyggen og praten gå løst og ledig, uten at noen snur seg mot gavene hele kvelden og lurer på når vi skal åpne dem. Alle vil vite at gavene åpnes først morgenen etter når alle er våkne og har stått opp.

Førjulen og romjulen - en tid for minneskaping
Før- og romjulstiden ønsker jeg å tilbringe i aktiviteter med barna og kjente. Invitere venner på middager. Aktiviteter, turer, utflukter. Kutte juletre sammen. Pynte juletre sammen. Pakke sekken og dra en hel dag på tur i fjellet eller skogen, og spise piknik der vi blir sultne. Kakebaking tar gjerne et par dager. Tilbringe en hel dag med brettspill og leker sammen. La besteforeldre få en dag alene med barna mens jeg og min kone tar en dag for oss selv. At jeg og barna tar en dag alene for å knytte litt far-barn-bånd, mens kona tar seg en spatur eller gjør noe annet hun ønsker. At kona og barna får en dag alene for å knytte litt mor-barn-bånd, mens jeg tar meg en dag med gutta eller hva enn jeg ønsker. Gaveshopping sammen. Invitere venner på besøk. Invitere noen man kanskje ikke kjenner like godt. Samles i større familiegrupper og gjøre ting sammen. Tanken er at alle skal oppleve litt alenetid, men også mye tid med familie og venner. Å gjøre julen til en tid hvor man knytter bånd som kan og vil vare resten av livet.

Selv så husker jeg utrolig godt de gangene som barn når jeg fant på ting med familien hvor jeg merket at vi virkelig koste oss sammen, og det er utrolig viktige minner. Jeg vil så gjerne gi min egen familie muligheten til å få slike minner, også utenfor julen, men kanskje spesielt julen kan bli en høytid hvor vi legger bort alt stress og bare tilbringer tiden sammen.

Julaften
Julaften ønsker jeg å gjøre til kulminasjonen av denne familiefølelsen. Uten at jeg har for definert rammeverk så dreier deg seg naturligvis om å samle den delen av familien som ønske å tilbringe julen med oss. Kanskje til og med invitere noen man vet er alene i julen for et hyggelig selskap. Spise god mat, drikke god drikke, nyte kaker og desserter. Lese juleevangeliet. Dele historier, oppdatere hverandre på livet, leke leker sammen, spille brettspill hele gjengen. Se tegnefilmer, julefilmer. Gå en juletur sammen. Spille musikk. Synge.

Så legger vi oss, og morgenen etter er det tid for gaveåpning. Da åpnes en og en gave, man venter høflig på tur, og man kan selv velge om man vil lese opp kortet eller ikke. Gavene åpnes med omhu, og man venter noen minutter mellom hver gave slik at den som tar imot får tid til å se litt på den og vise den rundt før man gjør klar neste gave. Slik fortsetter vi i kjemperolig tempo til alle gavene er åpnet, hvorpå vi så deler en kjempegod frokost sammen og gjør dagen til enda en familiedag.

Jeg er klar over at det kan virke som om jeg understreker familiehyggen litt for mye her, men såklart er det ikke slik at jeg ønsker å overdrive. Jeg vil ikke det skal bli familiemas, så det vil såklart ikke skje noe hver eneste dag. I førjulstiden vil det være en dag iblant, etter hva barna og vi voksne ønsker, men i romjulen vil jeg ha faste dager satt av til dette. Merker jeg derimot at barna er lei, gir jeg dem friere tøyler - for målet er som sagt å skape gode minner, ikke et mas som de blir lei av.

For å konkludere et sted, noe jeg ofte gjør, så ønsker jeg å reise langt bort fra det kommersielle jaget julen nå har i stor grad blitt, og gjøre det mer personlig og fokusert på det å knytte bånd til familie og venner. Ønsket er å skape minner med mine barn og mine venner som vi kan huske resten av livet. Jeg tror dette kan oppnås ved å fjerne stresselementer som hastverk og gavemas, og heller sette litt mer definerte og jordnære ønsker til hva julen skal dreie seg om. Det er min drøm om julen.


Det er min perfekte jul...


Så nå som jeg har utlevert mine innerste tanker om hva jeg anser som den perfekte jul, så syns jeg nesten at jeg kan spørre deg nå som årstiden nærmer seg; har du gjort opp noen tanker om hva du mener er den perfekte jul? For noen så er nok julaften de vokste opp med perfekt, for andre så er det kanskje noe dere gleder dere til å skape helt på egenhånd? Jeg har lyst å høre iallefall!

onsdag 5. november 2008

Veg*anisme

I Norge har altfor mange et totalt fravær på kunnskap om hva de faktisk spiser hver dag, og det finnes en gruppe fanatikere som har tatt oppgjør med det og som vil skape en kostholdrevolusjon. Disse fanatikerne er kjente som vegetarianere eller veganere, begge forkortet til veg*anere.

Forskjellen på de to gruppene, rent overfladisk, er følgende;

Vegetarianere spiser ikke kjøtt, fisk eller fugl. Mange spiser heller ikke egg, drikker melk eller konsumerer andre produkter som kommer fra dyr. Lacto-ovo-vegetarianere, som er den vanligste typen vegetarianer, spiser egg (ovum: egg) og drikker melk (lac: melk).
Veganere holder seg til samme kosthold som vegetarianere, i tillegg til at de holder seg borte fra honning og unngår andre produkter som kommer fra dyr (skinn, ull, osv) så langt det er praktisk mulig.

Mindre overfladisk dreier dette seg ikke bare om kosthold, men også om det å avstå fra å utnytte det som kan gå under betegnelsen ikke-mennesker. Om å si nei til lidelse på vegne av disse forsvarsløse skapningene. Utnyttelse av ikke-mennesker, spør du? Hva er det? La meg forsøke å forklare litt.

For at jeg og du skal få spise våre egg så har vi to typiske alternativer for våre kjære høner. De fleste står i bittesmå bur og driter ut et egg innimellom, som så renner ned og blir samlet opp fra en renne. Andre er såkalte frittgående høns, og i forvirrelsen over det tette samholdet mellom de hundrevis av andre frittgående høns er det ikke sjeldent at de hakker hverandre til blods - så går de og driter ut noen egg som du så får rene og pene innpakket. Poenget her er at dyrene blir holdt innestengt i unaturlige omgivelser, i langt på nær noe som kan kalles en idyllisk situasjon, for at vi skal få deres produkter. Dette er utnyttelse av andre levende vesner for vår vinning alene. Ikke kom her å si at du tror de har det godt? Disse dyrene lider...

For at jeg og du skal få spise vårt kjøtt så står f.eks. kua i en bod mesteparten av året, og slipper fri i en liten periode hver sommer for å ete litt ferskt gress, slippe litt fjerter i friluft, før den igjen føres inn i små boder hvor den gomler for det meste tørrfor og høy resten av året. Så kalver den, og kalven blir etter kort tid tatt fra den for at melken heller skal gå inn i sugekopper og bli til Tineprodukter i hyllene våre, mens kalven fores opp på melkeerstatning eller slaktes så vi kan få "god og mør kalv" på middagsbordet vårt. Kua derimot fortsetter sin vante rutine med å gomle og melkes, for så eventuelt å bli slaktet for å bli til måltider for oss, eller malt opp til dyrefor.

For at du og jeg skal få kle oss i godt og varmt ulltøy holdes den stakkars sauen innegjerdet mesteparten av året på samme måte som kua, så slippes den ut en periode - og et eller annet sted i prosessen klipper man av sauen mesteparten av ulla. Sauene kommer ikke frivillig til klipperen for å si det slik, de er redde. Så føder de, og i mange tilfeller ender det med at vi får lam til middag. Namm, sauebaby er godt og mørt! Noen argumenterer med at sauene må klippes for å ikke koke i varmen - men det er vel enda et eksempel på mennesklig egoisme; at vi har tatt sauen bort fra det miljøet sauen faktisk er skapt for å leve i, slik at vi skal lettere kunne utnytte sauens ressurser. Jey!

For ikke å nevne pelskåper og slikt piss!

At dyr avles opp for å være våre slaver, levere sitt avkom og sine ressurser til oss, og til slutt gi sitt liv for våre behov - det er dette som faller inn under kategorien ekstrem utnyttelse. En trenger ikke være fanatisk dyrevenn for å se at dette er galt. Går det i hele tatt an å være fanatisk dyrevenn? Når en ser hva vi utsetter dyrene for? Når en ser i hvor stor grad vi bruker og kaster. Når en ser hvor mye lidelse vi utsetter dyrene for.

Det interessante er jo at vi ikke trenger å spise kjøtt lengre. Vi er omnivorer - noe som betyr at vi kan spise alt. Vi har så mange alternative næringskilder at kjøtt nå har blitt en smaksvare, ikke en nødvendighet. Er alt dette verdt det, bare for smakens skyld?

I tillegg må vi ikke glemme alle de positive effektene av å ikke spise kjøtt.
  • Fordi kornet og vannet som brukes til å fore de enorme hallene med dyr som skal slaktes for vår del, kunne blitt brukt med større effekt til å stoppe hungersnøden og tørsten i verden. Utopisk sett; går "alle" over til veganerkost vil etterspørselen etter kjøtt forsvinne - og så har vi plutselig "løst" matkrisen. Dette fordi det å fore opp disse dyrene krever så mye matressurser at dersom vi dropper vi mellomleddet og tar grøntforet selv har vi plutselig utrolige mengder mat til overs.
  • Vi sparer miljøet, for kyrene står faktisk for en anseelig prosent av CO2-produksjonen her på jorden.
  • Det er mer miljøvennlig. Kjøttdietten vår er i stor grad ansvarlig for forurensningen.
  • Det er mer økonomisk.
  • For ikke å nevne at veg*anere generelt sett er sunnere mennesker enn kjøttetere, og de har langt lavere risiko for hjertesykdom og kreft.
  • Det finnes svært mange andre fordeler - for min del er den største moral og holdning.

Og se her hva en av verdens største tenkere hadde å si om temaet!

"So I am living without fats, without meat, without fish, but am feeling quite well this way. It always seems to me that man was not born to be a carnivore."



"Besides agreeing with the aims of vegetarianism for aesthetic and moral reasons, it is my view that a vegetarian manner of living by its purely physical effect on the human temperament would most beneficially influence the lot of mankind."



"Nothing will benefit human health and increase the chances for survival of life on Earth as much as the evolution to a vegetarian diet."
- Albert Einstein



Det store spørsmålet vi alle må stille oss er følgende:

Dyrenes lidelse, vår utnyttelse av ikke-menneskene, mishandlingen, smertene deres - er du er villig til å stå for at det er noe du forårsaker?

For det er faktisk min og din feil. Hver gang vi spiser kjøtt, hver gang vi drikker melk, hver gang vi ikler oss klær av ull - skal vi vite at noen stakkars dyr har lidd unødvendig for vår skyld. HVER GANG.


"The time will come when men such as I will look upon the murder of animals as they now look on the murder of men."
- Leonardo Da Vinci

Dette er noe jeg i like stor grad som du må ta oppgjør med, for jeg er ikke en veg*aner. Jeg spiser kjøtt, drikker melk, går med ull - samtidig som hele min logiske fornuft forteller meg at det er galt. Kunnskapen om hva som skjer før maten kommer på bordet er en makt som driver meg til vanvidd. Kunnskapen om lidelsene, om utnyttelsen, om smertene. Allikevel har smaken fått en usynlig makt over meg. Jeg sliter med å ta oppgjøret med meg selv, fordi lasagne er livretten min. Fordi stekt kylling er noe av det beste jeg vet om. Fordi det er så upraktisk å ikke kunne gå på pizzeria og bestille vanlig pizza fordi deigen inneholder melk. Fordi jeg ikke ønsker å kreve spesialmiddag eller spesialhensyn når jeg er på besøk hos mine venner.

Det finnes fremdeles ingen gode argumenter for å spise kjøtt. Smaken er kanskje eneste reelle argument, men det kan knapt kalles et argument. Argumentet "Det lille jeg kan gjøre spiller ikke noen rolle" er dårlig, da veg*anisme i stor grad dreier seg om ikke å bidra til ikke-mennesklig lidelse. Det kulminerer rett og slett i noe så enklelt som ditt personlige oppgjør med dine holdninger rundt det som kun kan karakteriseres som lidelse og smerter for en annen del av populasjonen.

Jeg forstår og merker at et er et vanskelig valg å ta, og selv kommer jeg til å slite uansett hvilken vei jeg går. Blir jeg veg*aner, så vil det bli praktisk vanskelig. Blir jeg ikke, vil det bli samvittighetsmessig vanskelig...

For hvordan skal en kunne sitte på slik kunnskap og være likegyldig? Klarer jeg det? Jeg vet ikke enda...

Jeg vil utfordre deg; se Earthlings. Ta den tiden den tar, bli opplyst. Lær litt. Smak litt på hvilke lidelser du og jeg forårsaker.


Klarer du å være likegyldig? Til og med nå som du vet?



Ressurser:

tirsdag 4. november 2008

Jeg har en drøm

jeg har en drøm...


UIMOTSTÅELIG
uoppnåelig...


drømmen
er
virkelig..


UFATTELIG...


drømmen
er
min...

om bloggen

Dette er ment å være en blogg hvor jeg skal dele mine meninger, og forhåpentligvis provosere litt :P Dersom du syns noe av det jeg skriver gir mening, eller absolutt ikke, si gjerne ifra :)

Håper jeg kan være litt ironisk, litt poetisk, litt humoristisk og litt saklig, alt etter når situasjonen krever de forskjellige tilnærmelsene :)