fredag 5. september 2008

Religion vs. Vitenskap

Jeg deltar flittig i diskusjoner på nett om religion og vitenskap. Både diskusjoner inad i troen, og diskusjoner med mennesker som ikke deler min tro i hele tatt. For min del er dette med på å bygge opp min tro; det å finne logiske argumenter som understøtter min tro, som ikke kun er basert på bibelvers. For å argumentere med bibelvers er nesten en umulighet i diskusjon med de som lar seg styre av vitenskapens hypoteser og teorier.

Typer debutanter
I den sammenheng har jeg kommet over flere typer mennesker. Blant annet en type mennesker som klassifiseres som Kreasjonister*. Dette er da en betegnelse på mennesker som da tror at Universet ble skapt på 6 menneskedager, at jorden kun er ca 6500 år gammel, og diverse andre slike fundamentalistiske* antakelser som baserer seg på at man skal lese bibelen bokstav for bokstav, ikke billedlig. Jeg har også kommet over ateister* som er så arrogante at de kaller religiøse mennesker for løgnere og idioter, og som sier det ikke finnes noe fornuftig argument for å si, eller grunn til å tro at det finnes en Gud. Så har vi også de i midten av begge sider. Evolusjonister som mener det er greit at de religiøse tror, så lenge de ikke maser på andre om det. Religiøse/kristne som tror bibelen er en rettledning, men ikke nødvendigvis skal leses bokstavelig, og at vitenskapen delvis har rett, men ting som evolusjonsteori og big bang bare er tull.

Personlig tror jeg begge gruppene har veldig mange gode poenger. For eksempel må vi jo huske at Big Bang er fortsatt "bare" en teori*. For all del, den er langt mer enn en hypotese*, da svært mye forskning tyder på at det har vært en eller annen hendelse svært lik den som allment er kjent som The Big Bang. Sånt sett er vitenskapsmenn generelt veldig enige i at dette er den mest sannsynlige modellen. Samme gjelder evolusjonen.

For å fort nevne kreasjonistene; jeg mener de gjør kristendommen en enorm bjørnetjeneste. Påstanden om at jorden kun er 6500 år gammel, noe som strider mot absolutt alt av fornuftig sans, forskning og arkeologi, er kun med på å distansere ikke-kristne mennesker fra alt det som kalles tro. Det er en tankerekke som jeg mener burde blitt utformet og skjult inad i hemmelige sekter. Dessverre er det nokså mange som faller inn i kategorien 'Kreasjonister'.

Da er jo det store spørsmålet; hvordan skal vi kristne forholde oss til hva en stor samling av de mest utdannede og intelligente mennesker på planeten gjennom år har kommet frem til. Jeg mener vi i det minste bør forholde oss svært ydmykt til det. For påstandene deres er ikke grunnløse.

Jeg sier ikke at alt vitenskapen produserer er korrekt, og heller ikke at vi må sluke alt de sier. Jeg sier vi bare bør forholde oss til det på et saklig grunnlag.

Kan vi kombinere troen på The Big Bang med troen på Gud?
Jeg har valgt mitt ståsted med en Ole Brum holdning; ja takk, begge deler.

Jeg tror på Gud, jeg tror at Jesus har levd og dødd for min skyld, og at han stod opp igjen. Jeg tror Gud har mulighet til å gjøre veldig mye utenfor det som vitenskapen kan bevise. Jeg tror fremdeles han i så stor grad som mulig holder seg innenfor naturlovenes grenser. La meg forklare!

Jeg tror på The Big Bang. Jeg tror også på Evolusjonen. Dette kan jeg tro, fordi jeg tror Gud ønsker at vi mennesker skal TRO på ham. Ikke vite. Dermed har han skapt en verden som jeg oppriktig tror vi en dag vil kunne forklare opprinnelsen til helt og holdent ved hjelp av vitenskapelige beviser, helt fra The Big Bang. Jeg tror ikke vi vil klare å forklare hva som er utgangspunktet, altså hva som forårsaket smellet, da jeg ikke tror vi mennesker noensinne vil kunne forstå konseptet "Evighet". For noe må jo ha eksistert som førte til det svære smellet.

Jeg tror dermed at Gud kan ha iscenesatt et svært smell (noe som gjør han til årsaken), og påvirket skapelsen av universet slik at vi fikk jorden akkurat perfekt i forhold til Solen, som gav oss vekstvilkår. Dette var alt som skulle til. Så lot han planeten ta form, planter og trær vokse frem. Gjerne med påvirkning fra Ham, men allikevel innenfor vitenskapens forklarlighet. Og da han så menneskerasen var godt nok utviklet til å tåle det, lot han en ny gren av evolusjonen vokse frem, og skjenket dem intelligensen som gave. Og idét dette skjedde, fikk vi fødselen av de som nå er kjent som "Adam og Eva".

På denne måten kan akkurat det bibelen beskriver ha blitt skapt, på akkurat den måten Gud ønsker, samtidig med forutsetningen at vi mennesker aldri vil kunne bevise Guds eksistens. Og jeg tror ikke det konflikterer med Bibelen.

Dette er nemlig kun min hypotese basert på dagens vitenskap og med fundament i min tro og overbevisning om at Bibelen inneholder en skapelsesberetning som kun er ment som en veiledning og ikke skal tolkes bokstavelig.

Sumeerne
Tankegangen rundt at den intelligente menneskerasen er rundt 6500 år gammel er ikke helt out of line heller. De eldste tegnene vi har på en sivilisert befolkning med skrift/tegnespråk, er ca 6500 år gamle, og idag kjent under navnet "Sumeere". Av det jeg har lest og hørt om dem, har de hatt nesten unaturlig mye kunnskap om skapelsen, blant annet skal de ha visst hvilke farger visse planeter har, samt hatt kjennskap til hvordan DNA ser ut. Dette har naturligvis ledet til masse konspirasjonsteorier om at en utenomjordisk rase har satt menneskerasen til jorden for at vi skal dyrke planeten og være deres slaver når de returnerer (og her er også en av opprinnelsene til endetidsprofetiene om 2012). Herfra skal Sumeerne ha fått kunnskapen om bl.a. universet og DNA'et. Naturligvis tror jeg ikke på dette, men det er interessant allikevel :)

Til slutt
Poenget med denne bloggtråden er ikke å overbevise deg om noe som helst av den vitenskapelige modell, eller å gi videre noen av mine overbevisninger. Hensikten er rett og slett å si at vi bør være ydmyke ovenfor vitenskapen, og heller søke etter å bake det inn i vår tro så langt det er mulig, fremfor å forsøke å motbevise den. For ovenfor de tusener av vitenskapsmenn som er enige, kommer vi til kort.

For meg er det iallefall viktig å ha tatt et standpunkt på dette. For det er så altfor lett å komme i tvil dersom en overbevist kristen møter en overbevist ateist med sine argumenter. Andre ganger kan en litt saklig tankegang være alt som trengs for å åpne et sinn.

Hva tenker du?

16 eksterne tanker:

Anonym sa...

Jebus Sam, skal du skrive en hel stil hver dag? Orker ikke lese. Du gidder vel ikke skrive korte referat eller legge det ut som lydbøker? Må ut og klippe plen nå. -Marihønemus

Kiki sa...

Jeg mener at Troen er nettopp det den er: noe man velger å tro på. I mine øyne er det ikke så mye snakk om bevis på verken det ene eller andre (om det så er Gud's skapelse eller Big Bang eller noe som helst annet). Man kan ikke bevise Gud's eksistens eller fravær. Det eneste man kan gjøre - og som hver og en må finne ut for seg selv - er om man tror på Gud og bibelen og i hvilken grad.
Selv er jeg ateist med modifikasjoner ;) og anser meg ofte som bedre kristen enn de såkalte dypt troende kristne jeg har møtt gjennom mitt liv.
Jeg tror gjerne at det har eksistert/ levd et menneske (Jesus) som har gjort mye godt i sitt liv (så hopper vi over den delen etter hans død ;)) og jeg anser de fleste reglene ("de 10 bud" og andre impliserte leveregler) som fundamentalt viktig for ethvert eksisterende samfunn - men uten at jeg trenger å være religiøs for det.
Ops, nå sporet jeg visst litt av her...
Tilbake til poenget - jeg er nok mer en vitenskapsperson, men tror at det er en del sannhet bak innholdet i bibelen, som en historie som har blitt fortalt mange ganger og blir utsmykket i årenes løp. Og jeg mener ikke at religion og tro trenger håndfaste bevis for å rettferdiggjøre seg selv - det blir heller en selvmotsigelse mot "troen".

Ari sa...

Takk Samuel for ditt skriv :D
Va veldig interresant og god lesning, fekk ein t å tenka:)

Ari

Irene, ho pene Ü sa...

Jeg tenker at dette var helt FJERNT!

Kvinlaug sa...

Jeg tenker som så at det ikke alltid er like lett å diskutere med han derre Samuel, for han har ofte litt for bra argumenter, så jeg blir stående som et dumt naut ved siden av han med det lille jeg har å komme med av poeng ;) Beundringsverdig det altså! Men en ting digger jeg å diskutere med deg, Samuel og det er nettopp det du har skrevet innlegg om her: Vitenskap vs tro :) Der er vi nemlig veldig eneige (men da blir det ingen diskusjon når jeg tenker meg om..) Men anyways :)

Jo, jeg syntes dette innlegget var veldig interessant og er med deg på mange av teoriene/tankene dine her. Jeg har forsåvidt alltid hørt at hvis man har valgt å takke ja til Jesus, så skal man gjøre det uten spørsmål, tvil eller andre overbevisninger for å si ja. Og det står jeg for at er helt fear og forståelig, men kan ikke alltid si at jeg klarer å bare sette meg ned og slå med til ro med alt jeg leser i bibelen..

Ja, jeg er en kristen og ja, jeg tror at Gud finnes, men jeg tror samtidig at det ikke er feil å stille seg noen tanker rundt Ham likevel. Jeg tror nemlig at jo mer man tenker over noe, stiller spørsmålstegn ved og funderer rundt, jo nærmere kommer man. Bedre å kunne klare å svare for seg i de mange motargumentene man møter blant ukristne enn og bare stå å si: "Halleluja, Gud er god". For hvilken evangelist får med seg ufrelste på et slikt utsagn? Følger de han som har tenkt, fundert og har laget seg opp mange svar på ting som får andre til å tenke litt, eller følger vi han som sier Halleluja? Usikre mennesker trenger sikre, gjennomtenkte svar for å ha noen som helst mulighet til å bli overbevist og også trygg..Jeg vet derfor godt hvem jeg ville fulgt iallfall..

Det er mye jeg ikke forstår med kristendommen, men da mener jeg ikke først og fremst Gud og hans eksistens eller ord, men mer hvordan jeg skal være som menneske, gjøre, ikke gjøre osv som en bra kristen. For hva er egentlig en bra kristen? Det er mye jeg også stiller spørsmålstegn ved i troen. Tungetale er noe jeg f.eks ikke klarer å tro på. For å være ærlig, så synes jeg det er noe stort vrøvl og det bunner nok mye i at det ikke føles helt "sant ut" eller ordentlig ut for meg. Føles vel mer som noe tull enkelte mennesker setter i gang for å føle at de er nærmere Gud enn oss andre som sitter der og aldri får eller har opplevd tungetale selv. Kanskje jeg er litt misunnelig på disse menneskene for at de har fått den nådegaven? Vel, kan være mange grunner til at jeg ikke får det helt til å stemme, men den ærligste av de alle er vel kort og godt at det blir litt for langt fra min overbevisning om at det er fra Gud og ikke bare noe vrøvl noen finner på. Men tviler ikke på nådegaver generelt, men den får jeg ikke helt til å stemme. Men ja, jeg vet at man ikke skal stille seg kritisk eller annet til bibelen eller Gud, men jeg tror at jo sterkere meninger man har rundt ting her i livet, jo nærmere er man..Da har man tenkt godt igjennom og vet å svare for seg om konfrontasjon skulle oppstå. Så jeg utfordrer deg, Samuel. Hvordan kan du klare å finne et svar til meg som får meg til å klare å tro at tungetale er fra Gud og ikke fra menneskene?

Jeg har bl.a vært på leir denne helgen med Miskjonskirken som jeg går i og da snakket jeg med en av lederne der om litt spørsmål jeg har rundt dagliglivet med Gud hvor ikke "fasiten" står skrevet i bibelen. Denne lederen er høystående i menigheten og vært leder der i mange år, men han hadde ingen svar å gi meg..Han var blank rett og slett enda spm mitt ikke var særlig komplisert egentlig, men jeg hadde surret meg inn i et nett som noen måtte få meg ut av. Bare et lite spm i forbindelse med hverdagen med Gud. Men da jeg spurte deg hva din teori var på dette spm mitt, så kom det et svar rett ut der og da som jeg slukte rått og tenkte: "Ja, seff! DET har jeg ikke tenkt på!". Sier ikke at du sitter med fasitsvar, for beklager å si det, men det gjør du ikke, men du har flere svar å gi mennesker som lurer på Guds plan med ting som skjer i hverdagen enn bibelelskerne som jeg kaller dem..De som har fordypet seg i boka og kan dens innhold ut og inn, men aldri selv har tenkt ordentlig igjennom hva de egentlig leser. Du derimot, har tenkt, fundert og kommet frem til mange bra argumenter og teorier om hva DU tror Gud har ment med ditt og datt og for meg blir det mye lettere å forholde seg til en som har lest bibelen OG tenkt enn en som bare har lest..

Vitenskapeligsett, så er jeg langt ute på jordet, så jeg skal ikke uttale meg mye om Evulusjon eller Big Bang da jeg ikke har lagt meg opp så altfor mange tanker rundt det, men en ting mener jeg: Jeg tror ikke at jorden ble skapt på 7 dager..(eller seks dager var det vel, for han hvilte jo på den syvende...? Oi, der ble jeg litt i tvil på mine "bibelkunnskaper" gitt..Så flaut :S

Mye bra du skriver her! Gøy med mennesker med meninger. Fortsett slik ;)

Samuro sa...

@ Marihønemus:
Hehe, jeg har jo konklusjoner da :P

@ Kiki:
Jeg vil nok protestere på at du er en bedre kristen dersom du er en ateist, men du følger kanskje de kristne grunnverdier mer enn andre kristne? Jeg er ellers enig i at religion ikke trenger håndfaste beviser, og der nettopp den overbevisningen du snakker om som gjør at jeg søker etter å bake inn det som er bevist, med det jeg tror på.

@ Ari:
Takk skal du ha :D

@ Irene:
Du må gjerne komme med en konstruktiv og saklig tilbakemelding i tillegg til kritikk.

@ Kvinlaug:
Jeg ønsker ikke å få deg til å føle deg som et dumt naut, så jeg håper du fortsetter å dele dine meninger selv om jeg har flere.

Jeg kommer nok alltid til å være den som stiller spørsmål og ikke svelger ting rått. Nettopp, som du sier, fordi det bringer meg nærmere Gud, og nærmere de mennesker jeg diskuterer Gud med. Er kjempemange diskusjoner jeg har fått beskjed om at "Oi, jeg har aldri hørt kristne si slikt" eller "Oi, du høres virkelig ut som en fornuftig kristen som faktisk har tenkt over ting". Det setter jeg pris på at folk sier og tenker om meg.

Ang. spørsmålet jeg svarte på: Hva var det? Ble nysgjerrig nå ;) Kan gjerne si det til meg "live".

Ang. tungetale:
Jeg kan nok ikke klare å overbevise deg om at tungetale er "riktig", da det er en for meg litt spesiell gave som jeg selv ikke helt forstår. Det står bl.a. i Bibelen at dersom du ikke taler profetisk tungetale, så skal du holde det for deg selv og heller tale i tunger når du er alene.

Der tror jeg nøkkelen ligger; for jeg har hørt svært mange eksempler på noen som har talt et helt ukjent språk i tunger, og plutselig reiser en seg i salen som nettopp har hørt sitt eget språk bli talt. Denne form for tungetale, den profetiske, er for meg beviset på at tungetale er korrekt.

Allikevel tror jeg - som jeg har sagt før - at det er en mulighet for at noen som taler i tunger ikke har nådegaven, men "prøver seg" allikevel...

Kvinlaug sa...

Ja, ser den. Ang tungetale altså, men ofte, så er det ytre omstenidgheter som kan være medvirkende på å påvirke ens oppfatning av noe- og det gjelder også ting i bibelen, på godt og vondt.

Min første opplevevlse med tungetale skal jo derfor sies å være ganske beklagelig.

Det var ei tidligere venninne av meg som hadde en periode der hun plutselig begynte å tale i tunger overalt. Under film, på møter, ute da vi tok en røyk sammen, på bussen (DET var flaut da "hun fikk det" på en buss for å være ærlig). Og hver gang, da hun hadde snakket ferdig, så mente hun at jeg skulle ha fått nådegaven iform av oversettelsen. Men jeg hadde jo ingen oversettelse på lager og jeg gidder ikke fake noe for å oppnå høyere "status" som "bedre kristen"..For da jeg ikke oversatte, så ble jeg nærmest "ledd" av da hun mente bestemt at hun definitivt hadde et nærere forhold til Gud enn hva jeg hadde..

Denne jente bodde på internatetet på Bibelskolen der jeg også bodde og det gjorde ikke saken bedre. Jeg tenkte jo som så at ja, hun har kanskje rett i det. At jeg ikke er så nærme Gud. Ikke fordi jeg ikke følte meg nærme Han, men følte hun tråkket meg ned som en kristen som ikke klarte å nå opp til hennes forhold med Gud. Ikke fordi jeg ikke ville, men fordi jeg ikke var bra nok for Han (som hun sa). Men etter og ha tenkt meg mer om og observert litt og så at hun konstant fikk "tungetale" overalt uten noen som oversatt, så ble jeg mer skaptisk. Og det er vel grunnmuren min for stor skepsis til tungetale dessverre..

Håper på å få et mer positivt møte med det en dag, så kanskje jeg kan bli omvendt på det området, men på stedet hvil, så tror jeg ikke på tungetale som annet enn mennesker som snakker vås for å fremheve sin tro..Dessverre..Har nok mye med min første introdusering av den nådegaven..

Første inntrykk er ofte vanskelig å riste av seg har jeg skjønt for meg selv..

Samuro sa...

Dårlige kristne forbilder kan gjøre ufattelig mye skade... Ofte uopprettelig.

Håper du kan få et bedre forhold til det, men hvis ikke er jeg allikevel overbevist om at ditt forhold til Gud ikke vil ta skade av det.

Samuro sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Ditte sa...

Jeg har vokst opp i et ikke kristelig hjem. Er døpt og konfirmert ja, mest fordi det var bare det man gjorde.
Mine foreldre dro oss ungene i kirka på julaften, men det var kun for å høre de lokale koret opptre med sine faste julesanger. Ellers så har min kirke gang stort sett bestått av dåp og begravelser. Så jeg har i grunnen aldri hatt noen flott forbindelse med kirka… skrikende unger og døde folk er ikke så festlig.

Meg og min familie har vært så heldige å bli stempla hedninger også. Men det er jo klart, vi er jo nordlendinger – der hjemmebrent drikkes som melk og man sier satan og helvete annet hvert ord… Ja for sånn er det.. de som fant ut at vi var av den hedniske sorten var en prestefamilie som min bror gjerne ville bli et medlem av. Han var så heldig å bli forelska i en av døtrene i huset. Det var ikke presten som var ille, det må jeg jo få sagt. Men hans frue og de andre døtrene var nesten livredde for å bli smitta av noe når vi hilste for å presentere oss.
Men bryllupsdagen kom og visa endte med at vi var jo ikke så ille, til tross for at vi ikke var kristne.
Men vet du hva jeg vil ikke bli sånn.. jeg har mange andre eksempler også på hvor dømmende ovenfra og ned holdning fra kristne blir brukt på sånne som meg som ikke er det.
Jeg synses det er en dårlig måte å være på!
Men nå var jo jeg dømmende et øyeblikk….hmm….

I det siste har jeg tenkt litt over det å tro.. Det må være så deilig å ha en Gud å tro på. Ha den tilhørligheten til Gud.. Så møtte jeg deg Samuel.. Med ditt sunne syn på verden.. Og du var jo ikke slik de andre kristne jeg har møtt ;) ( jeg har sikkert møtt mange flere, men ikke som snakka om religion) Og du forklarer så greit. Vi er sikkert ikke enig om alle ting. Men om jeg en dag skulle føle for å tro på Gud, så måtte det bli litt som deg. Jeg tror på The Big Bang, og jeg tror på Evolusjonen. I alle fall grunnelementene til den. Men hadde jeg fått et tegn, eller en slags beskjed fra Gud….ja da ville jeg kanskje valgt å tro på han også… Jeg vet ikke...
Men jeg syns i alle fall det er veldig interessant å lese det du skriver om Gud, eller ditt syn på Gud. Det får meg jeg til å tenke litt ekstra over ting ;)

Spire sa...

Samuel, hvis det er noen i denne hele store vide verden som skulle fått meg til å bli kristen (lite sannsynlig at det skulle skje), så måtte det være du:)

Samuro sa...

@ Ditte:
Toleranse er virkelig en mangelvare hos mange religiøse. Dette gjelder på alle måter ikke bare kristendomen, selv om jeg allikevel er veldig enig i det du skriver. Altfor mange kristne ser på det som sin oppgave å dømme verden, eller heve seg over de som ikke er kristne. Det er veldig synd, da det er en av de tingene som øker avstanden mellom kristne og ikke-kristne mest.

Skjønner godt at du ikke vil bli slik selv, jeg ønsker heller ikke det. Viktig å godta folk uansett hvilken tro eller livssyn de har. Og jeg oppfatter deg ikke som dømmende, bare oppsummerende ;)

Det ER deilig å ha et forhold til Gud. Kjempedeilig å vite at uansett hva man gjør, har man alltid noen å snakke med. Alltid noen man vet bryr seg. Og ikke minst alltid noen man kan spørre. Jeg håper du en dag får gleden av å kjenne Gud selv, ikke bare ut fra referater fra andre. Jeg håper det er greit at jeg ber for deg. Skal ikke bli veldig masete, men bønn kan ikke skade :D Og du må bare si ifra om du vil ta en prat en dag vi begge kan :D

Jeg er for øvrig svært takknemlig for dine ord. Betyr veldig mye for meg at du oppfatter meg slik du gjør, og at jeg får deg til å tenke :D Det er ikke hver dag jeg får høre slike hyggelige ord som dette.. :D

@ Spire:
Hehe, det er jo hyggelig å høre :P

Elise sa...

Hei Samuel!
Utrolig inspirert av deg her. Og jeg er faktsik helt enig med deg. Prøv å tenk litt logisk folkens! Og den logiske tankegangen er at, ja selvfølgelig har vi en Gud. En Gud som satte alt i gang, akoratt slik du sa det her Samuel, med Big Bang som vitenskapen kaller det, du kan gjerne kalle det Skapelsen om du vil! Gud, satte det hele igang. Og hjalp oss framover på veien! Som Samuel også sa, se på bibelen som et bilde. Feks. Skapelsen: 6 dager kan gjerne være 6 tusen år. At han har latt oss utvikle seg litt etter litt.. Er ikke helt enig i evosusjonteorien jeg da. Men etter som jeg ikke kan klare å tro at jeg er fra en ape. Ja den har ensten likt DNA som meg, men en mus har 70% av det samme DNA`et! Men en mellomting kanskje. At det ikke fanetst mennesker først, men at Gud etterhvert så at jorda trengte noen "til å styre verden", hvis dere skjønner, å da valgte å utvikle mennesket! Gi oss logisk sans, og alt som skulle til får å ha makt over dyrene!

Jeg tror at jeg skal si så mye mer! Utenom dette:
Utrolig bra skrevet Samuel, som alltid! Føler du er en person som det hadde vært gøy å diskutere med!
Keep Up The Good Work!

Samuro sa...

@ Elise:
Tror nok det er mange som er uenige i at det er gøy å diskutere med meg - jeg har en tendens til å aldri gi meg :P Spør hvem som helst! Som du sikkert skjønner er jeg veldig glad i å diskutere ;-)

Likhet i DNA tror jeg ikke nødvendigvis er et bevis på evolusjon, og jeg sier heller ikke at evolusjonen er som vi har forestilt oss. Tror det er mange muligheter som kan ekskludere evolusjon fra en art til en annen, uten å ekskludere evolusjon inad i en og samme art.

Mange takk for hyggelige ord, er alltid gøy å kunne inspirere litt :D Ta nå å oppdater din egen blogg også :P

Elise sa...

Da er vi to som ikke gir oss! Har et rykte på meg får å være sta, men det er jo bare hyggelig å vite at jeg ikke gir opp ;)
Har nesten forstått det ja ;)

Skjønner. Men da tenker vi noenlunde likt her.

Det har jeg faktisk nettopp gjort, med anbefalinger om å lese nettopp dette innlegget! ^^

Ps: forrige kommentar ble veldig rotete :P Men jeg satser på at du forsto meg ;)

Elise

Samuro sa...

@ Elise:
Wow, da har jeg jammenmeg blitt anbefalt også! Det er ikke verst! Takk :D

Og ja, jeg forstod deg :)

om bloggen

Dette er ment å være en blogg hvor jeg skal dele mine meninger, og forhåpentligvis provosere litt :P Dersom du syns noe av det jeg skriver gir mening, eller absolutt ikke, si gjerne ifra :)

Håper jeg kan være litt ironisk, litt poetisk, litt humoristisk og litt saklig, alt etter når situasjonen krever de forskjellige tilnærmelsene :)