Denne artikkelen er en utlevering av meg selv på det aller mest personlige. Mange vil kanskje reagere på det jeg skriver, og bli overrasket på noen nivåer. Velkommen til min blogg.
Noen vil kanskje syntes mye her er flåsete, barnslig, umodent eller teit. Dette kan både gjelde de som har opplevd dårlig selvtillit, og de som ikke har det. Jeg vil invitere dere skeptikere til å forsøke. Jeg vil invitere alle som leser til å komme med gode forslag eller forbedringer. Desto mer informasjon vi har, desto bedre hjelp vil denne bloggen kunne yte.
Andre igjen vil kanskje se på teksten som naiv og enkel. Jeg håper allikevel det lyser gjennom at jeg ikke tror jeg gir noen en snarvei til "lykke". Dette er personlige erfaringer og opplevelser, og teksten vil nok også være begrenset av dette.
Jeg har aldri vært så personlig offentlig før. Kan det hjelpe én person har jeg utrettet langt mer enn jeg håpte på.
Min egen historie
Som barn ble jeg mobbet. Ikke verre enn andre, det er jeg helt sikker på, men jeg hadde svært få venner. Opplevde å få en toalettbørste smørt over låret og dengt i hodet i 2. klasse. Opplevd å bli jaget og banket av en eller flere medelever frem til i 9. klasse. Har blitt frosset ut. Har blitt kalt stygg, teit, jævlig, ekkel, idiot og mye mer, samt fått jevnlig bank eller blitt plukka på gjennom alle disse årene.
Jeg vil ikke ha din sympati*. Nå er jeg glad det skjedde.
Der og da derimot, følte jeg meg som verdens minste menneske. Det er jeg sikker på at de aller fleste som opplever mobbing gjør. Uansett hvordan de blir mobbet, og stor grad mobbingen påvirker hverdagen deres. Det påvirker selvtilliten noe enormt; når alle forteller meg at jeg er stygg, må jeg jo være det..?
Da jeg reiste meg
De fleste oppfatter meg som en gutt med svært høy selvtillit. Og det er sant, jeg har det. Dersom noen antar at den har kommet gratis, og at den ligger naturlig til meg, tar de feil. Det er noe jeg må jobbe med hver dag. Usikkerhet finnes i oss alle, og den slipper svært sjeldent helt taket i de som har møtt den.
Det er en del ting jeg vet om meg selv. Det er en del ting du vet om deg selv også om du tenker deg om. For min del vet jeg at det finnes mennesker som er mindre pene enn meg. Jeg vet også at det finnes mange mennesker som er langt penere enn meg. Jeg vet jeg er hyggelig. Jeg vet jeg kan være morsom. Jeg vet jeg er til å stole på. Jeg vet jeg stiller opp for venner. Jeg tror jeg vil bli en bra pappa en dag. At det finnes mennesker som er glade i meg. Jeg vet svært mange positive ting om meg selv, og de aller fleste kan jeg tenke meg til selv uten å få dem i form av bekreftelse fra andre. Jeg vet naturligvis om mange negative ting også, men det er ikke der min fokus ligger.
Saken er den, at da jeg gjennom år med dårlig selvtillit plutselig en dag innså at jeg rett og slett ikke er så ille som jeg trodde jeg var, som jeg var blitt overbevist om at jeg var, så innså jeg at jeg hadde masse gode egenskaper. Å komme hit var allikevel ingen lett og hurtig prosess.
Det er fremdeles utfordrende.
Lav selvtillit
Det er lav selvtillit jeg skal snakke om her. Ikke mobbing, mobbing blir i denne sammenhengen nevnt fordi det er en kanal som kan føre til dårlig selvtillit hos offeret, og som ofte skjer på grunn av dårlig selvtillit hos mobberen. Det finnes svært mange andre grunner til å ha et dårlig forhold til seg selv. Uten å forsøke å liste opp disse grunnene, vil jeg hevde at det for de fleste dreier seg om ens forhold til seg selv eller andre. Dårligere, styggere, feitere, kjedeligere, rarere..
Noen er preget av dette hele livet. Noen klarer aldri å reise seg igjen, uansett hva grunnen var. Alle dette gjelder har min dypeste sympati*, og jeg håper de finner nok gleder i livet ellers til at de allikevel er lykkelige. I den sammenhengen anser jeg meg som ekstremt heldig som er der jeg er idag. Dersom du er en av "oss", håper jeg du har klart eller vil klare å reise deg ut av elendigheten.
Dersom du ønsker å reise deg
Dersom du, som meg, har slitt eller sliter med dårlig selvtillit, så vit at det ikke finnes noen snarvei til å forbedre den. Det finnes ingen fasit, så jeg vil ikke late som om jeg har svaret for hva akkurat du må gjøre. Jeg kan allikevel forsøke å gi deg noen tips i forhold til ting som fungerte og fremdeles fungerer for meg.
Og ta meg på ordet når jeg sier at selv jeg fremdeles må jobbe med flere av disse punktene!
- Positiv Egenskapsliste
Lag ei så stor liste som mulig over ting du er god til, ting du er flink til, ting du liker ved deg selv og ting du tror eller vet at andre liker ved deg. Legg merke til at jeg har en slik liste lengre oppe. Dette er en utrolig viktig liste. Minn deg på disse tingene så ofte du kan. De kommer til å gjøre deg glad :) - Negativ Egenskapsliste
Dårlig selvtillit er ofte et resultat av at en syns egenskaper ved seg selv er dårlige. En god øvelse er da å skifte fokus på disse egenskapene. Finn ut hva de er, skriv dem gjerne ned, og fokuser på hvordan du kan endre disse. Misfornøyd med vekta? Begynn å tren. Syns du at du er en dårlig venn, mor eller bror; fokuser mer på å tilbringe tid med dine nærmeste. Hva enn det er du syns du gjør galt, finn ut av det, og gå virkelig inn for å gjøre noe med det. Alle kan forbedre noe. Ved å forbedre disse punktene, vil du kanskje merke at du får bedre selvtillit. - Holdning
Dette er en rent mekanisk øvelse, men du kan bli overrasket over hvor mye den hjelper. Holdning har mye å si for hvordan du blir oppfattet av andre, og her er tipset:- Rett opp ryggen. Ikke lut, da ser du både lavere og tristere ut. Gå heller ikke som om du har en pistol mot ryggen din, men finn en holdning hvor ryggen er rett uten at det ser unaturlig ut. Fokuser på å gå slik så ofte som mulig, etter hvert vil det bli en vane.
- Gå sikkert og bevisst. Ikke subb beina etter deg, ikke gå halvveis, men bestem deg for hvor du skal, og gå dit i et jevnt tempo. Du trenger ikke nødvendigvis gå fort, men gå heller ikke for seint.
- Hold blikket opp og frem. Ikke la øynene hvile på bakken to meter foran deg, men fokuser et par hundre meter fremover. Da hever du hodet, som igjen gir et tryggere inntrykk ovenfor andre.
- Hold øyekontakt. For all del, ikke stirr, men vær heller ikke redd for å se noen inn i øynene. Hvis øynene dine svirrer på alt annet enn du snakker med, virker du usikker. Klarer du derimot å holde kontakten, vil du fremstå som trygg på deg selv.
- Smil mye. Smil til deg selv, smil til mennesker du får øyekontakt med. Bare husk at det her såklart er viktig at smilet er ekte, og ikke et påklistret fakesmil.
- Rett opp ryggen. Ikke lut, da ser du både lavere og tristere ut. Gå heller ikke som om du har en pistol mot ryggen din, men finn en holdning hvor ryggen er rett uten at det ser unaturlig ut. Fokuser på å gå slik så ofte som mulig, etter hvert vil det bli en vane.
- Fortell deg selv at du er bra Dette er et typisk "psykologtriks" som du hører om over alt. Prøv det. Når du står opp, se deg i speilet og si til deg selv, høyt eller lavt, "Idag ser du bra ut!" etter du har stelt deg. Smil til deg selv.
- Skryt av andre. Bryt den negative sirkelen og finn positive egenskaper hos andre, og fortell dem at du setter pris på de egenskapene deres. Ved å skryte av andre får du selv mer fokus på det positive i livet, og dermed åpner du dørene for å se dine egne positive trekk.
- Vær positiv, vær optimistisk. Prøv å se det gode i så mye som mulig. Håp på det beste (men forbered deg på det verste). Selv om det ofte er vanskelig, selv om det ofte blir motbevist; forsøk å leve etter regelen "Smil til verden, og verden smiler til deg".
- Ikke frykt et nederlag. Ta sjanser! Alle driter seg ut. ALLE opplever nederlag. Det er ikke å oppleve dem, men hva man gjør med dem, som definerer hvem man er. Sett pris på dine nederlag minst like mye som dine oppturer, og lær av dem. Le av dem om du kan. Og nyt dine seire, for hver gang du får til noe du kanskje ikke trodde du ville klare, vil din selvtillitt vokse som gress!
Dårlig selvtillit kan bli en ond sirkel
Ulempen med dårlig selvtillit er at det merkes ofte av mennesker rundt deg. Deres holdning til deg påvirkes av det, og deres humør kan påvirkes av det, alt avhengig av hvordan du reflekterer din selvtillit naturligvis. Dette igjen kan påvirke deg, og trykke deg enda lengre ned.
God selvtillit kan bli en god sirkel
Alle legger merke til god selvtillit og en positiv innstilling. Jeg merker det selv nesten hver dag. En positiv holdning og et smil om munnen sprer seg utrolig raskt, og når en legger merke til at sitt eget smil får andre til å smile blir en faktisk glad. Dermed smiler en mer, oftere, og større. Dermed øker selvtilliten.
Den rike blir rikere, den fattige blir fattigere.
Hvorfor jeg er glad jeg ble mobbet
Vil bare kjapt nevne hvorfor jeg lengre oppe sier jeg er glad jeg ble mobbet. Det har rett og slett med at jeg lærte meg selv å kjenne ufattelig godt av det. Merket at jeg har vilje til å stå for det jeg mente var riktig, og at jeg ikke lar meg trykke ned. Det kom til et punkt hvor jeg bestemte meg for at min egen mening om meg selv (den positive innstillingen) betyr mer for meg enn hva de andre mener. Så banalt og "enkelt" var starten på min forandring. Fra det punktet har min selvtillit økt til det stadiet det er idag, blant annet ved hjelp av mye av det jeg nevner tidligere. Ved at de forsøkte å tråkke på meg, og jeg klarte å reise meg, har jeg innsett at jeg har en kapasitet til å ta imot mye uten å bryte sammen.
Det er allikevel viktig å nevne at jeg syns mobbing er forkastelig, og langt fra alle klarer å reise seg slik. Jeg unner ingen å oppleve det.
Hverdagsjobben
Å forbedre sin egen selvtillit er ikke hokus-pokus, det er ikke lett og skjer ikke plutselig. Det krever mye jobb, og det vil for mange av oss kreve daglig fokus. Det betyr ikke at man hver dag tenker over våre dårlige egenskaper og strever for å fikse selvtilliten, men at man må gjøre det til det faller naturlig. Jeg tror jeg har nådd det punktet hvor mange av disse "øvelsene" faller naturlig for meg, og jeg tenker ikke over dem en gang, de bare skjer. Det har blitt en naturlig del av den jeg er.
Misforstå meg riktig; det finnes dager hvor jeg føler meg kjempelow og har det kjipt som bare det, det er disse dagene det er viktigst å kjempe. Poenget er bare at en positiv innstilling vil gjøre livet mye bedre generelt, selv om vi alle møter tilbakeslag.
Aldri glem
Aldri glem at du har masse gode egenskaper. Aldri glem at det finnes mennesker som setter deg utrolig høyt, som er glade i deg, som liker deg for den du er. Aldri glem at du er den eneste som finnes av deg selv. Aldri glem at det er du som må ta ansvar for ditt eget liv.
Du er din egen lykkes smed. Ikke glem det!
Fortell meg!
Hva syns du om teksten? Hvordan forholder du deg til din egen selvtillit? Hvis den er positiv; hva har du gjort for å komme dit du er nå? Hvis den er dårlig; hva tror du at du må gjøre for å få det bedre med deg selv? Jeg er kjempeinteressert i å høre din historie. Post gjerne anonymt hvis det blir for personlig..
25 eksterne tanker:
Jeg har opplevd mye av det du beskriver. Nå er jeg buddhist, og en ganske ny en sådan, men jeg har kommet til å se at både lav og høy selvtillit peker på et stort ego. For min del har det å heve selvtilliten betydd å jobbe med mitt eget ego og trene medfølelse framfor å (tvangs-)tenke positive tanker om meg selv.
@ Heidi:
Du bør være forsiktig med å komme med slike bastante påstander. Jeg ville med litt større sikkerhet brukt formuleringen "kan peke på et stort ego".
For meg er selvbilde og selvtillit begge viktige for å ha et godt forhold til seg selv. Uten å ha et godt forhold til seg selv, er det vanskeligere å være positiv ovenfor andre.
Jeg tror du misforstår meg litt. Det handler ikke bare om å tenke positive tanker om seg selv, det handler om en forandring i fokus. Å se etter det positive i alt fremfor å bli sittende fast i den negative sfæren. Det tror jeg stemmer overens med din tro :)
En ting lurer jeg allikevel på:
Hvordan kan du si at "høy selvtillit peker på et stort ego" samtidig som du jobber med ditt ego og din medfølelse, og effekten er at du "hever selvtilliten"? Er ikke dette en motsetning?
Ikke oppfatt meg som kritisk eller sarkastisk, buddhismen er kanskje den mest fredelige og idylliske religionen som finnes, og jeg har stor respekt for den. Jeg er bare nysgjerrig :)
Egoet er innviklet ;) Det jeg kaller ego er litt annerledes enn det som i dagligtalen (i Vesten) vises til som egoet. Altså, det er ikke nedsettende slik det kan tolkes for å være.
Alle har et ego, og jeg jobber mitt ego ift. å ikke la det dominere meg, i at jeg kan observere det i meg, uten å la det styre meg. I buddhismen, når man er ego-løs betyr det ikke at man er kvitt egoet, men man lar seg ikke lenger styre av det. Jeg uttalte meg litt dårlig i det første innlegget, jeg tror det er mer fordelaktig å si at jeg hevet selvtilliten fra den bunnen den lå på, ved å minske egoet. Samtidig, når man er ego-løs vil en heller ikke forholde seg til begreper som selvtillit og selvbilde, fordi man forholder seg til selvet og ikke konseptualiseringen av det, for med en gang man gjør det, forholder man seg til konseptet framfor det konseptet peker på. (Fingeren min peker på månen, men fingeren er ikke månen.)
Jeg er under den oppfatning at både høy og lav (da i motsetning til det jevne midtpunkt) selvtillit er tegn på et stort ego. Førstnevnte krever sikkert ikke nærmere forklaring, men se på dette med lav selvtillit. Det er egoet som genererer negativitet, både om egen person og om andre. Hva slags tanker tenker man? Negative tanker om seg selv, og man ser seg i forhold til det ideal egoet mener en bør være. Mange hemmes av av selvtillit fordi man blir redd for å framstå som den teite/ekle/dumme/hva-nå-enn en mener en er. Dette er tegn på et ego som styrer sinnet, og et ego som styrer sinnet er et stort et.
Så når hindringen består i et stort ego tror jeg ikke det gjør så mye godt dypest sett å smigre seg selv ;) Men i forhold til det livet generelt er jeg veldig enig i at man kommer langt bare ved å se positivt på ting :)
Krever en stor del av deg å utlevere så mye av deg selv. Men vi er sikkert flere som setter pris på at du er så åpen.
Tror at du gjør det veldig lurt med dine holdningskapende teknikker, og dette er vel noe vi alle kunne dra nytte av.
Å lage en liste over positive, samt. negative egenskaper er ihvertfall ingen dum ting. Dette er også noe vi har gjort på Bibelskolen. Føles veldig uvant, i hvertfall for meg med min bakgrunn, å fundere på slikt.
Jeg ser det ihvertfall sånn at Følelser og holdninger er ingen enkel sak. Tror det ligger noe i stereotypen som mann\gutt. Jeg kjenner ihvertfall litt instinktvis på at følelser er mer "on the feminine side" (som din fasinasjon for klemmen) ;)
Men du er til inspirasjon, Samuel!
@ Heidi:
Vel, jeg ser poenget ditt - men la oss nå heller si det slik at for de aller fleste av oss er ikke en religion eller dens overbevisning nok for å styrke alles selvtillit. I så fall burde alle religiøse ha det fantastisk med seg selv, for å ta kristne som eksempel så vet vi jo at en allmektig Gud elsker hver og en av oss.
At du skriver om at selvtillit styres av ego er det nok mye sant i, men da håper jeg på alle måter at de potensielle lesere som måtte slite med dårlig selvtillit selv ikke oppfatter det du skriver som enda et angrep - for jeg er overbevist om det ikke er slik du mener det, selv om kan forstås slik.
Poenget er at du, som jeg også kanskje har gjort, forenkler problemet veldig. Du derimot gir det kun én årsak og kun én løsning, noe jeg tror kan være farlig.
Jeg personlig har en veldig høy selvtillit. Jeg ser ikke ned på andre personer av den grunn, heller opphøyer ikke jeg meg selv. Motbeviser jeg da din lære?
Og igjen, det handler ikke om å smigre seg selv (får jeg ikke frem dette, eller unnlater du bevisst å se poenget mitt?), men det handler om å ta tak i sine positive egenskaper å fokusere på dem fremfor de negative.
@ Terje:
At åpenhet er en nøkkel som kan åpne mange dører er noe jeg har erfart gjennom hele mitt liv.
Hehe, jøss, gjør dere det? Spennende, og jeg tviler ikke på at det føles uvant. Jeg skjønte allikevel ikke hva du mente med "Føles veldig uvant, i hvertfall for meg med min bakgrunn, å fundere på slikt."? Du trenger såklart ikke utdype det om du ikke ønsker.
Jeg må nok gi min mor mye av æren for min åpenhet og følsomhet. Gjennom hele mitt liv har jeg blitt oppdratt til at det er greit å snakke med henne om det meste, samt alltid fått masse kjærlighet og varme klemmer. Jeg er overbevist om at det har vært med på å gjøre meg mer åpen for følelser og nærhet i voksen alder.
At jeg dermed vandrer litt ut av stereotypen ser jeg på alle måter som positivt for min egen del iallefall.
Jeg tror nemlig stereotypen ødelegger for mange gutter, for de fleste kjenner til sine egne følelser, det er bare mange som ikke tør snakke om dem nettopp på grunn av nettopp stereotypen ;)
Takk for dine varme ord, Terje, jeg setter veldig pris på dem!
Hvorfor er teksten så inspirasjonsfull for dere? Har dere ikke sjøl kjennskap med selvtillitsproblematikken? Er dette første gang dere leser en tekst om selvtillit på positvt og negativt plan? For all del velformulert, men ikke noe nytt å lese her synes æ. Har hørt lignenede tips før og mange av tipsa har æ tenkt meg t sjøl ;)
Men bra du tar opp temaet da.
Silje
jeg ser poenget ditt, og jeg kunne formulert meg annerledes, jeg skrev "smigre seg selv" for å gjøre det kort.
Når det gjelder egoet, hvis noen føler det jeg skriver som et angrep er det noe som tyder på at de er styrt av egoet, fordi det er kun egoet som lar seg provosere og åpner for å "føle seg angrepet" av ord. Jeg vet det er vanskelig å svelge for mange, og det betyr ikke at jeg mener at alle kan si det de vil til andre, men at egoet ofte bestemmer hvordan vi tolker ting.
Det handler heller ikke om at religionen i seg selv styrker ens overbevisning, det krever praktisk innsats. For min del er det innsiktsmeditasjon, altså observasjon av egoet, men det kan også være bønn o.a. Slik jeg leser NT var Jesus opptatt av egoet og hvordan det fungerer.
Det er mange grunner til at en utvikler problemer med selvtilliten, når det gjelder begge ytterpunktene, men jeg mener det finnes kun én underliggende årsak - hvordan egoet fungerer. Altså, det er min oppfatning av menenskets natur og virkeligheten. Og vil være det samme som at en kristen tror på det Bibelen sier om menneskets natur og virkeligheten i sin helhet.
Du motbeviser ikke "min lære" ved å ha veldig høy selvtillit, fordi jeg tror ikke vi snakker ut i fra samme forståelse/definisjon av selvtillit :)
@ Silje:
Det er kjempegodt at du har tenkt deg til tipsene selv, da er vi to :D La meg stille deg et spørsmål; Tror du det kan ha en positiv effekt for noen å lære av andres erfaringer, og å vite at de ikke er alene om visse ting?
:)
@ Heidi:
Din holdning til problemstillingen bekymrer meg litt. Det er godt du er på vei mot uavhengighet ovenfor eget ego, men problemet er jo at teksten du her skriver vil potensielt kunne være nedbrytende for de som nettopp har dårlig selvtillit. Konsekvensanalyse av handlinger har ikke falt deg som buddhist inn? Eller er det viktigere å få frem egen mening enn å se konsekvensene av nettopp den handlingen?
Merker at din holdning ovenfor andre mennesker provoserer meg. I etterpåklokskapens lys poster jeg uansett min respons, men beklager allerede nå min krasshet.
Selvfølgelig ser jeg konsekvenser sammen med motiver, ærlighet og at det andre. Men jeg vil likevel spørre hvorfor det jeg skriver er så provoserende? Det er mange som lar seg provosere av mange ting, noen mener at det at tlgivelse er viktig er provoserende. Noen opplever at nestekjærlighet også overfor kriminelle er provoserende. Uansett hva man sier vil noen finne det provoserende. Det er ikke min hensikt å såre noen, men jeg stiller meg spørrende til at man vil la seg av provosere av dette. Hvorfor må det være nedbrytende og ikke frigjørende?
Men for all del, om noen føler seg såret så har de min medfølese.
@ Heidi:
Jeg blir litt provosert fordi du skisserer verden som svart/hvit; "Det handler bare om egoet".
Det er ikke alltid så lett, noe dine innlegg bærer preg av at du ikke skjønner. Det er derfor det kan virke nedbrytende, for mange vil nok oppfatte deg om en som sier "Har du det vondt? Jaja, det er din feil, du er jo en egoist".
Jeg forstår at du ikke mener det, men du forstår ikke at du kan oppfattes slik. Der ligger problemet mitt.
For øvrig er det veldig interessant å diskutere med deg :D
Fantastisk innlegg samuel :) Jeg måtte linke til det fra bloggen min, for jeg vil at alle skal lese det. Mye du sier er sant, jeg gjorde selv noe av det du gir som råd her.
Jeg reiste meg, retta meg opp i ryggen og tenkte over hva jeg var god for.
Det måtte en kant, et stup og ei nær avslutning og ei våkning til før jeg faktisk greide å se at det var ikke jeg som var problemet, det var de andre. Det var ikke jeg som var stygg, feit, dum, udugelig. Det var de andre, de slet, men det var jeg som ble utløpet for deres frustrasjon.
Jeg har kommet meg langt fra da til nå, det har vært tung. Jeg vil alikavel ikke si jeg er glad for å bli mobba. Ja, jeg har blitt sterkere, fått ei vilje til å stå for det jeg mener og derfor komme meg framover.
Men jeg vil også legge til at jeg sliter, sliter med psyken og "etterheng" fra det som har skjedd, både fra det andre og de som jeg selv påførte meg. Jeg sliter med å stole på folk, jeg er kald, jeg viser ikke følelser. Mye av dette ville vært forandra dersom det ikke hadde skjedd, og hadde det ikke skjedd over så lang tid.
Det er derimot flott og misunnbart det du har greid å oppnå, og hvordan du faktisk greier å se på det.
Som sagt, flere trenger å lese dette innlegget fra deg:)
Jeg sier som "Terje": Samuel, du er en inspirasjon:)
Å, men det er ikke slik jeg mener det. For det første er ikke det å ha et ego det samme som vestlig bruk av ordet egoist. For det andre mener jeg ikke at egoet er et enkelt problem, jeg tror det er den største kilde til konflikt - både i oss selv og i samfunnet (hvor det er snakk om egoer som reagerer på hverandre)som finnes. Egoet er ikke et "bare". Altså, egoet som den kraften i ethvert menneske som hindrer oss i å akseptere oss selv og verden som den er i øyeblikket. Egoet som det i mennesket som ønsker å kunne gjøre seg spesiell, og som kan gjøre dette ved å heve seg over andre eller gjøre seg mer ulykkelig enn andre. Jeg var deprimert i nesten hele ungdomstiden min, og jeg kjenner veldig godt den følelsen av å ville bli bedre men egentlig ikke fordi da mister jeg identiteten som den lidende og alle som sier at det er mulighet for å bli bedre ikke forstår meg, der har du egoet.
Det betyr ikke at omstendighrter og andre mennesker ikke kan skape hindringer for en, men at vi alle har muligheten til å selv avgjøre hvordan vi skal forholde oss til det. Og det er ikke like lett å komme ut av, det vet jeg, men det er egoet som gjør at det er vanskelig. Og alle har et ego. Fordelen er at de med store egoer har mye større sjanse for å frigjøre seg fra det, fordi det synes så mye bedre. Folk som har opplevd mye lidelse har et fortrinn, man har potensiale til å lære desto mer.
Da jeg først hørte noen snakke om egoet avskrev jeg det fordi jeg syns det hørtes ut som om det bare er en teori som unnskylder alt det vonde mennesker gjør mot hverandre, men når vi kommer til stykket kan vi ikke endre andre enn oss selv. Det igjen kan jo påvirke andre. Men jeg kan ikke hindre folk i å si slemme ting til meg, men jeg kan jobbe med egoet til å ikke la det gå inn på meg. Anerkjenne at det i den andre som ønsker å si slemme ting er egoet, og så gi medfølelse til det individet fordi hun heller ikke er fri for egoet.
Ja, tror absolutt det, men reagerte mest på de andre som kommenterer her. For mæ oppfattes det som om enkelte av dem som legger inn innlegg her støtter seg fullt og helt til alt du sier og at de ikke klarer å tenke selv. Det er isåfall trist slik æ ser det. Mange av tipsa dine er nemlig å finne skrevet ned i ulike bøker om mestring av dårlig selvtillit osv. Ser de kommenterer innlegget ditt som om de ikke ser noe svar selv, men at du er en slags psykolog de henvender seg til. Og det kan være skummelt. Ikke fordi du ikke er flink, men fordi du, beklager å si det, ikke har alle svar. Synes det er trist på deres vegne at de ikke klarer tenke selv. Har derfor stor respekt for hun Heidi jeg ser kommeneterer her. Ikke enig i alle hennes synspunkt, kanskje snarere tvert imot, men liker at hun ikke styres automatisk inn på veien du eller andre leder. Hun tenker selv istedet og det er tommel opp :-)
Silje
@ Spire:
Det er som jeg sier en evig kamp for de fleste av oss. Jeg har kommet langt, og var kanskje ikke like dypt som deg. Forhåpentligvis klarer du å dra deg over den kanten du har igjen, slik at du når et punkt hvor dine tidligere erfaringer ikke påvirker deg i en slik grad lengre.
Jeg håper det!
Takk for dine gode ord, jeg setter pris på det.
@ Heidi:
Nei, men det er slik du kan oppfattes, og det er derfor jeg skulle ønske du formulerte deg litt annerledes til tider :)
Det du sier, kan jeg tolke det som om buddhistene mener at det kristne snakker om som djevelen, snakker dere om som egoet? For det virker som om du tilegner egoet alt ondt?
Jeg forstår fremdeles poenget ditt, og tror denne foreløpig siste kommentaren din er blant de bedre.
Allikevel står jeg fast på at du har låst deg fast i et mønster hvor du nekter å se verden fra andres øyne enn dine egne, og det hindrer deg i å forstå min egentlige intensjon med dette innlegget.
@ Silje:
Alle andre? Det er én person bortsett fra Heidi som hadde kommentert før din kommentar, og det er ingenting i teksten hans som tilsier at han er en del av målgruppen. Det har kommet en kommentar til senere, men den var ikke der da du begynte - og selv den viser at mine ord ikke har hatt noen påvirkningskraft, men at en enighet er der etter at hun selv har gått gjennom et helvete på egenhånd.
Dermed - å skrive en kommentar basert på massesuggesjon blir nesten litt for dumt da.
Dine kommentarer faller langt utenfor innlegget, selv jeg sier klart ifra om at jeg ikke har alle svar og dermed garantert ikke kan svare for alle. At jeg kun deler mine private opplevelser og erfaringer.
Det er forsåvidt bare en bekreftelse at mine dyrekjøpte erfaringer er å finne i slike bøker, da har andre oppdaget det samme før og etter meg. Det beviser vel bare poengenes relevans?
Og Heidi tenker ikke selv, hun følger Buddhistiske prinsipper. Tommelen opp for det, Buddhistiske prinsipper har mye i seg, men å si at hun tenker selv er en sannhet med modifikasjoner :)
Æsj, nå postet jeg for fort;
Til alle som leser:
Det er for min del litt dumt at et innlegg som egentlig var ment å skulle inspirere har blitt en diskusjon om ego, buddhisme og massesuggesjon. Sånn kan det dessverre gå i en blogg, det er jo en risiko man løper når man skriver om et såpass high-profile og følsomme temaer som selvtillit.
Jeg vil bare understreke noe jeg tydeligvis ikke har fått frem;
Jeg vil ikke dere skal lese dette og tro det er nøkkelen til lykke. Jeg vil ikke dere skal lese dette og tenke "Aaah, hvis jeg bare tenker nok på meg sjæl, så blir alt bra". Det er ikke slik det er.
Da må du lese innlegget om igjen...
Silje:
Hvordan vet du at ingen her klarer å tenke selv? Hvilket grunnlag har du for å si det?
Mine problemer starta lenge før jeg møtte Samuel, og jeg har ikke fortalt han om mine problemer før ikke for så veldig lenge siden, og de faktisk store fysiske problemene.
Det var ikke han som fikk meg til å reise meg, det klarte jeg sjøl, av det jeg skrev som noe som greide å vekke meg. Det vil jeg ikke gå inn i nå.
Jeg er fullt kompatibel til å tenke selv og det er de fleste som blir mobba og trykt ned i gjørma. Noen klarer seg bedre enn andre, andre trenger virkelig hjelp, og da er det faktisk utrolig godt å ha en god venn å støtte seg til.
Du har trolig misforstått inlegget, for dette er ikke nøkkelen til lykke, men en hjelpevei.
Det stemmer at det kristne ser på som djevelen ser vi på som egoet. Da jeg var kristen (fra 1-19 år) så jeg aldri på djevelen som noe utenfor mennesket heller.
Når det gjelder det andre har jeg ikke låst meg fast. Jeg forstår innlegget ditt, og jeg tror det kan hjelpe mange, selv om jeg kanskje ikke er helt enig i premissene, men det er en diskusjon som ikke egner seg i kommentarfeltet i en blogg. Da trenger man god plass, god tid og i det hele tatt. Jeg er fullt i stand til å i det minste forsøke å sette meg inn i andres sted - noe mer enn det kan ingen av oss gjøre sånn egentlig - men det betyr ikke at jeg må være enig i deres utgangspunkt. Eller at jeg ikke kan ha en annen tolkning av virkeligheten og konteksten rundt det hele enn dem.
Pussig formulering forresten, du står fast på at jeg har låst meg fast :p
Uansett, det var ikke meningen å kapre meningeutveklsingen her eller noe. Jeg har uansett kommet med det jeg hadde å tilføye.
@ Heidi:
Hehe, artig - jeg la ikke merke til den formuleringen selv, men det er allikevel en forskjell på å stå fast og være låst fast.
Bra observasjon uansett, det skal du ha for!
Tør jeg spørre hvor gammel du er nå? Jeg vet det er irrelevant for diskusjonens del, jeg er bare nysgjerrig.
Jeg setter for øvrig pris på din deltakelse i diskusjonen; selv om jeg har vært ærlig om hva jeg syns om dine kommentarer, så har jeg personlig lært mye om din tro. Som en som mener det er greit å vite så mye som mulig om andre religioner, har det altså vært lærerikt og interessant.
Jeg er 23 år gammel.
Hyggelig at jeg ikke ødela helt da :)
Du har nå gjort noe som mange andre ikke tør – utlevert deg selv, og fortalt noe av din historie. For mange er det et, hmm.. han klarer det, så da må jo jeg klare det. For som noen sier i et innlegg her så står jo mye av det du sier i bøker. Mye får man fortalt av sin familie, helsesøster på skolen eller hos psykolog...og det aller meste klarer man å finne ut av selv. Men det er ikke ALLE som tør å tenke slik høyt! Det er ikke ALLE som tør å gjøre noe med det! Noen bruker mange mange år på å rette ryggen, (noen klarer det ikke) – og da kan det kanskje hjelpe med en liten påminnelse, et lite spark i ræva..
Og for å ta litt fra min historie, jeg følte at det eneste jeg kunne gjør var å stikke av – flytte fra alle de som gjorde at jeg følte meg elendig. Det var den eneste riktige løsningen for meg da.. Dette er mange år siden, jeg kan ikke angre på at jeg gjorde det, men det var nok ikke den beste løsningen når jeg tenker på det i ettertid. Det er fremdeles mange som ikke tør å se meg i øynene når jeg er hjemme på besøk. Det synes jeg er synd. For som du er glad for skjedde med deg, kan jeg kan takke all mobbing, all elendighet og all dårlig selvtillit for at jeg har blitt den jeg er i dag. Men jeg unner INGEN det. De som gjorde livet mitt så elendig er kjempe flotte mennesker i dag det er jeg hellig overbevisst om. Men de stakkars tør jo ikke bli kjent med meg. Så jeg tror kanskje de også trenger ei slik liste for å finne den gode selvtilliten..
Jeg har kanskje ikke like høy selvtillit som deg Samuel, men jeg har god selvtillit. – jeg har en ørliten sjenerthet som sniker seg fram innimellom. Men det går over relativt fort:)
Men det jeg egentlig skulle frem til med dette var, at en liten påminnelse om at man må fortsette å jobbe, eller komme i gang, det trenger mange. Så jeg syns det er veldig flott at du har skrevet som du har gjort nå Samuel. Det er ikke sikkert din løsning er løsningen for en annen, men da har man i alle fall fått påminnelse om at det finnes en måte å komme seg ut av det på :)
@ Anonym:
Hvis du kommer hit for å kritisere meg eller de som kommenterer uten en fnugg av konstruktivitet kommer jeg til å fortsette å slette kommentarene dine...
Har aldri kommentert noe her før. Ble introdusert for siden din via ei venninne. Men skal ikke gjøre det igjen hvis det er så sårbart for deg, men da får du fjerne: Sitat: "Dette er ment å være en blogg hvor jeg skal dele mine meninger, og forhåpentligvis provosere litt :P Dersom du syns noe av det jeg skriver gir mening, eller absolutt ikke, si gjerne ifra" sitat slutt.
For det var veldig provoserende for meg som leser og når du legger ut en offentlig blogg, så kan du ikke bare forvente positiv respons. Det må da du også forstå. Du hjalp kanskje noen med denne teksten, men du støtet også andre, så det må du alltid huske på når du skriver blogg. Du kan aldri klare å skrive noe alle vil like. Og du kan absolutt ikke forlange bare positive kommentarer her når du har en offentlig blogg som alle kan lese..
L.G
@ L.G.:
Jeg har fremdeles rett til å moderere kommentarer jeg føler bare er lagt til for å støte andre lesere.
Rett din kritikk mot meg, ikke dem.
Dersom du har blitt støtt av denne teksten, si gjerne hvordan jeg har støtet deg? Vær gjerne konstruktiv samtidig.
Kjempebra, Samuel.
Dette var et glimrende og oppløftene skriv.
Jeg har ingen invendninger!
Flott å høre hvordan du har snudd det negative... Inspirerende!
Legg inn en kommentar