Han hadde nemlig en helt spesiell måte å være på. En måte som i mange år har vært en inspirasjon for meg. En som tør stå imot strømmen. En som tør si sin mening tross at det er upopulært. En som står for det som er godt, som ikke dømmer, som ikke prakker på, men som tilbyr og inviterer og slipper til, og som åpner seg for andre.
Husker sist gang jeg snakket med ham. Da hadde han holdt et ungdomsmøte, og ble bare sittende i møtelokalet etterpå. Det var konstant ungdom som gikk bort til ham, og jeg så også mitt snitt da jeg fikk muligheten. Spurte ham ut om noen av tingene han talte om på møtet, og Aril delte gledelig av sin kunnskap. Sånn var han. En spreder av kunnskap og inspirasjon. Og så mye mer.
En stor mann er død. En ressurs. Et bibliotek. En arbeider. En forkynner. En studiebibel. En ektemann, far, onkel, bestefar og en venn. Et menneske som har viet sitt liv til å spre det budskap han har levd i overbevisning om at er til glede og gavn for alle. Hvordan noen kan hate noen som gjør noe av et slikt motiv, forstår jeg ikke.
En virkelig stor mann er død. La oss glede oss over at han fikk ønsket om å dø med støvlene på oppfylt, og at han har nådd målet med sitt liv! La oss også sørge over tapet.
Mine kondolanser til hele hans familie.
0 eksterne tanker:
Legg inn en kommentar