mandag 1. september 2008

Those nasty words

Jeg har et litt atypisk* syn på banning..

Banning er et tegn først og fremst på manglende ordforråd. Det tror jeg de fleste er enige om. Hvis det adjektivet du bruker mest er "jævla", "helvetes" eller "satans", så tror jeg du vil ha godt av å krydre opp samlingen din av beskrivende ord. Banning er såvidt jeg kan se på alle måter en uvane, nettopp fordi det er stygt og ensformig.

Allikevel stiller jeg meg veldig spørrende til at banning er direkte galt. I kristne sammenhenger sier man ofte at det er galt å banne fordi man påkaller djevelen, noe jeg er 100% uenig i. I beste fall kan jeg akseptere at man utfører billig markedsføring for djevelen, ettersom man sier hans navn i en eller annen form, og dermed blir folk gjort oppmerksom på hans eksistens. Og kanskje djevelen på en eller annen måte setter pris på denne PR'en, og da forstår jeg delvis synspunktet om at banning er galt.

Jeg er fremdeles uenig i at man påkaller noe som helst. For det handler for min del om mindsettet som ligger bak det man sier. Når banningen oppsto, og mennesker begynte å bruke det vi idag kjenner som banning, da tror jeg nok gjerne at ordene ble brukt av en konkret grunn. Forbannelser, djeveldyrking, eller i en eller annen form for "ondskap". Og det ser jeg jo såklart at er galt, og at alle burde holde seg unna. Dessverre er saken den idag at banning har fått innpass i dagligspråket, og det sier seg vel nesten selv at det ikke dreier seg om djeveldyrking når en 12-åring sier "Haha, fy faen, fotballkampen i går var helt rå!".

Veldig mange har også funnet et alternativt ord for å ikke banne, men fremdeles ytre ord som alle assosierer med nettopp det "stygge" ordet.
Å inni helsike/helgoland!
Å Sara!
Fy farao/fabian!
Jækel!
Grævlig bra!
Disse ordene her er jo latterlig utdaterte, men poenget er at tankegangen bak bruken av ordet er nøyaktig likt. Og så lenge vi bruker tro som begrunnelse til ikke å si det, og Gud ser rett til hjertet, spiller det ingen rolle hva munnen ytrer så lenge meningen bak ville vært uforandret om ordet vi sa var "faen" eller "satan".

Jeg syns nesten det er hyklerisk å tro at det er noe bedre å si "grævlig" enn "jævlig", for alle vet hvilket ord du tenker på men unngår å si.

Poenget mitt er enkelt; det handler som sagt om mindset. I dag har banning blitt et språklig virkemiddel, og ordene har mistet sin opprinnelige mening. Det handler ikke lengre om målrettet bruk av ordene i ond sammenheng, men om å bruke ord som har falt inn i dagligtalen. Syns jeg det er dumt? Så absolutt, og jeg prøver på ingen måte å oppfordre noen til å banne. Jeg prøver bare å utfordre konvensjonen om at banning er verre enn å bruke disse erstatningsordene . Skal man først la være å banne, bør man finne erstatningsord som faktisk tilhører det norske språk.

"Veldig bra" kan lett erstatte "jævlig bra", bare for å komme med et eksempel.

Og selv om mindsettet kanskje er likt uansett, og det dermed sånt sett sannsynligvis ikke spiller noen rolle ovenfor Gud, slipper man markedsføringseffekten samtidig som man stiller seg selv i bedre lys.

Jeg tror nemlig de fleste er enige i at banning er en stygg uvane...



Et lite tilleggsavsnitt, brakt på banen av "den pene Ü":
Banneord som inkluderer ordet Gud, som for eksempel herregud, er sett fra et bibelsk perspektiv galt. Det forstår og aksepterer jeg, ut fra de ti bud; "Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn". Jeg har allikevel en pekefinger å rette, og det går på argumentasjonen som ofte blir brukt mot denne form for banning.

For det blir ofte sagt at Gud hører du snakker til ham, og blir trist når han da skjønner at det ikke var han du ville snakke til. Dette er for meg et søndagsskoleargument som ikke har rot i virkeligheten, for ettersom Gud faktisk kjenner oss bedre enn vi kjenner oss selv, så må han jo VITE at ordet blir brukt i uttrykksform, og ikke som en kommunikasjonsstarter.

For meg er påstanden om at Gud blir trist fordi han tror vi snakker til ham, ensbetydende med at Gud ikke kjenner oss like godt som bibelen beskriver. Jeg tror Gud kjenner meg, ergo kan jeg ikke akseptere den tankegangen.

12 eksterne tanker:

Fru Irene, ho pene sa...

Banning som inneholder ordet Gud (eks. herregud) er virkelig galt. Hvorfor påkalle Gud om du ikke vil han noe? Ville ikke du blitt litt trist om man ropte navnet ditt (i en negativ setting) gang på gang uten å ville deg noe? Du skal ikke misbruke Guds navn...har jeg hørt det står i de ti bud... ;)

Anonym sa...

"Jeg prøver bare å utfordre konvensjonen om at banning er verre enn å bruke disse erstatningsordene. Skal man først la være å banne, bør man finne erstatningsord som faktisk tilhører det norske språk."

..helt enig. Erstatningsord som "feen" istede for "faen" er ikke noe bedre. Men det burde ikke være noe problem å holde seg unna disse ordene i det hele tatt. Det norske språk er tross alt fult av uttrykk man kan bruke i stedet, som andre ikke reagerer på. :)

Anonym sa...

Her kommer kranglefanten... det er jo greit å flott at det finnes mange "penere" ord å ta av, men altså, når jeg slår hammeren på tommelen er det de "gode gamle" som kommer ut likevel ;) Ikke så mye tid å tenke ut noe "politisk/religiøst korrekt" da ;)

Samuel sa...

@ kranglefanten:

Og hvordan tror du de barna dine som ser opp til deg reagerer da? ;-)

Fru Irene, ho pene sa...

"Søndagsskoleargument"

Samuel sa...

Ja, jeg syns det - for det er et argument som brukes for å overbevise barn :)

For som barn så er konseptet rundt at Gud skjønner våre tanker kanskje vanskeligere å forstå, og dermed sier man heller at han blir trist. Som voksne tror jeg oppriktig man bør se det at Gud ser langt mer enn bare ordene som kommer ut av munnen vår :)

Samuel sa...

Men for all del, jeg respekterer at du er uenig Irene :D

Anonym sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.
Spire sa...

Altså, banning i seg selv har jeg ingenting imot. Men når de setter inn kjønnsord, som di jævla fitte (hva er galt med dinj førbainnja hæstkuk! som i og for seg et et kjønnsord det og, men bare for å vise forskjellen). Eller fettbra, fettstygt osv. De er da vitteligen "verre" enn å si de "norske" banneordene, jævlig, faen, svartesatan, søkke osv?

Samuel sa...

Du er nordlending da, dere har et litt annerledes forhold til banning enn oss sørfra :P

Men jeg er uenig i at ordene er verre, men de er ikke nødvendigvis bedre heller. For øvrig så kan jeg ikke forstå at noen ønsker å bruke kjønnsorganer i negativ sammenheng :)

Anonym sa...

Når jeg sier grævlig, er det ikke en måte å si det stygge ordet, uten å egentlig si det.
Grævlig er et anerkjent utrykk, og selv om det i utgangpunktet stammer fra "det stygge" så blir det pr. dags dato ikke brukt som det.

Faktisk jeg hører ingen som reagerer på at jeg sier grævlig. Ergo, det er ikke hyklerisk, da folk faktisk IKKE tenker på "jævlig".

Jeg tror heller ikke så mange kristne mener banning er galt fordi vi faktisk påkaller "den onde".
Det handler vel heller om å misbruke Guds navn, og å gjøre "den ondes" navn vanlig og hverdagslig...
Samt at når noen skriker ut "satan", kan det være veldig ubehagelig for kristne (og andre kanskje?) som har hatt ubehageligheter med nettopp djevelen.

Når det gjelder at banning handler mye om dårlig ordforråd, er jeg 100% enig...

Samuel sa...

Poenget mitt er ikke å kritisere bruken av ordet "grævlig", det er heller å si at de fleste som sier "jævlig" har akkurat samme mindset som du har når du sier "grævlig".

Dermed er det ikke verre å si "jævlig", for det er ingen som mener noe med det :) Det er ikke lenger en henvisning til djevelen.

Som du sier - det blir pr. dags dato ikke brukt som det.

om bloggen

Dette er ment å være en blogg hvor jeg skal dele mine meninger, og forhåpentligvis provosere litt :P Dersom du syns noe av det jeg skriver gir mening, eller absolutt ikke, si gjerne ifra :)

Håper jeg kan være litt ironisk, litt poetisk, litt humoristisk og litt saklig, alt etter når situasjonen krever de forskjellige tilnærmelsene :)