Jeg tror på Gud. For noen er kanskje det tydelig via de andre innleggene i bloggen, for andre er det kanskje mindre tydelig. Nå kan dere være sikre.
Det jeg har bitt meg merke i ved mange som deler min tro, er en bitende arroganse eller intoleranse ovenfor andre mennesker. En holdning som sier at "jeg er best, jeg vet best, haha!". Og jeg har alltid lurt på hvor denne holdninga kommer fra. Jeg vet det fremdeles ikke.
Intoleranse?
Hva vil det si å være intolerant som kristen? For meg går det litt på hvor flinke vi er til å kritisere de med andre holdninger enn oss. Holdninger til sex. Alkohol. Festing. Og så videre.
Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har deltatt i diskusjoner hvor det har vært svært negative holdninger rundt det at "noen gjør sånn og sånn, og det gjør jo ikke vi. Så da er de fyfy, mens vi er hellige". Denne holdningen er ufattelig farlig. Det er nemlig slik intoleranse blant kristne oppfattes hos de som ikke deler min tro. At vi går rundt med våre hellige dømmepinner og smekker til de som ikke gjør som vi mener er riktig.
Fariseerne
I Bibelen beskrives det en gruppe kristne som kaltes fariseere. De mente det at dersom de oppførte seg tilsynelatende perfekt, ville de komme til himmelen lettere. De så på seg selv som gode kristne, og var sikre på at de ville fint komme til himmelen og slikt. De hevde seg over andre mennesker.
Jesus satte dem temmelig bra på plass når han fortalte dem at man ikke komme til himmelen ved handling, men ved tro. Egentlig en morsom del av Bibelen, løst oversatt sier Jesus "Halloooo, take a chill-pill, det er vel og bra at dere holder budene, men bare husk på at det er det indre som teller, ikke det alle andre ser".
Dette innlegget handler om de moderne fariseerne..
Hvilken effekt har det?
I tillegg merker jeg det så utrolig godt når jeg snakker med folk. De oppfatter kristne som dømmende og ovenpå, og vil absolutt ikke ha noe å gjøre med folk som har en slik holdning til sine medmennesker. Det fører til at de trekker seg bort fra kristne, og igjen i sin tur dømmer kristne fordi de er så intolerante.
Innvandrer-effekten.
Her møter vi da innvandrer-effekten. En utrolig urettferdig effekt som sier at dersom én innvandrer gjør noe galt, gjør alle det. Alle kristne prester har jo sex med mindreårige barn, det sier seg jo selv... Alle kristne dømmer de som ikke er kristne. Alle muslimer er terrorister.
Altså, når en kristen oppfører seg som dømmende eller intolerant, reflekteres det på veldig mange andre kristne, og det blir en barriere som er veldig vanskelig å bryte. Effekten blir at en ikke-kristen lettere trekker seg unna en kristen, av irritasjon over "kunnskapen" om at den kristne sannsynligvis legger merke til alt det negative en gjør, og tenker "Hah, han kommer til hællvete".
Det skaper et skille som gjør at en som ikke tror heller leter etter argumenter for å slippe å dras inn i et "fælt og dømmende fellesskap", enn å undersøke saken objektivt.
I tillegg gjør man seg selv til en skyteskive, hvor man kan oppleve at andre nærmest håper du gjør en feil så de kan ta deg på det.
Magnus
For første gang vil jeg dra frem et konkret menneske. Magnus er like gammel som meg, men er allikevel et forbilde for meg. Han er selv kristen, og "alle" vet det. Allikevel er det ingen som føler at han retter pekefingern mot dem, for han finnes ikke dømmende. Jeg har faktisk hørt ham bli omtalt som en "kul kristen" av folk som ikke er kristne selv, men som kjenner ham.
Nettopp fordi man kan henge med ham uansett hva man tror, diskutere hva man vil, være kritiske til hva man vil, og snakke hvordan man vil. Uansett hva man gjør av "vanlig" oppførsel, så vil ikke han få opp pekefingeren og fortelle deg at slikt er teit, dumt eller galt.
Han gjør det bare ikke selv...
But how?
Og der er for min del målestokken på hvordan jeg mener kristne bør være.
Ikke være dømmende, men forsøke å være gode forbilder. Akseptere andre som de er. Være med dem. Ikke trekke oss unna vanlig sosial oppførsel, som byturer og fester. Vi bør ikke snakke dritt om hva galt andre gjør. Vi bør ikke fremstille oss som noe bedre enn andre, for det er vi virkelig ikke. Jeg er IKKE perfekt. Langt derifra, jeg gjør mange feil!
Men vi bør fokusere på det positive ved andres oppførsel, ikke det negative.
En oppfordring
Jeg avslutter med en oppfordring til alle som leser dette, samt til ham som skriver det:
Behandle de rundt deg som du selv ønsker å bli behandlet. Vær tolerant, inkluderende og positiv. Prøv iallefall :D
Gejala-Gejala Amnesia
for 6 år siden
19 eksterne tanker:
Rettelse: Fariseerne var en JØDISK gruppe. Det fantes ulike jødiske grupperinger den tida Jesus levde, og fram til ca år 70. (Etter den tida er det kun farieseerne vi hører om.)
Det som kjennetegnet farieseerne var at de var veldig lovlydige, strebet etter å holde loven til punkt og prikke - det man i dag kaller en ortodoks jøde. (Noen jeg i dag har veldig respekt for!)
Farieseerne reagerte på at Jesu disipler ikke holdt loven, at de samlet mat på sabbaten, ikke vasket hendene før de spiste, ikke fastet, at Jesus spiste sammen med tollere og syndere m.m. Jesus advarte disiplene sine mot fariseernes lære. (Fariseerne underviste om loven og overholdelse av den, og ville sette både Jesus og disiplene hans på prøve der de mente at de brøt loven, eller stod i fare for å bryte den. Men vi vet jo at Jesus kom for å oppheve loven?!)
Så nei: De så ikke på seg selv som gode KRISTNE, men som GUDFRYKTIGE, hvilket ikke er det samme. :)
@ Irene:
Mange takk :D Du har naturligvis rett, alle var jo jøder på den tiden :)
Poenget var allikevel i denne sammenheng at de oppførte seg dømmende ovenfor andre, og nettopp ved å sette Jesus og disiplene på prøve skulle de vise at DE gjorde ting korrekt.
Men hjertelig takk for din korreksjon, jeg setter pris på det :)
Jeg er fullstendig enig i 99% av det du skriver her... Irriterer meg også grenseløst over kristne "jeg-er-bedre-enn-andre" mennesker. Er selv kristen, og har desverre møtt mer råtten oppførsel av andre mennesker nettopp i "kristne" sammenhenger enn i noen andre "samfunnslag"/settinger. Dette er utrolig kjipt! Bryter på mange måter med selve grunntanken i evangeliet - da Jesus kom fordi INGEN var gode nok, i kraft av seg selv. Det faktum at folk som har valgt å ta del i "frelsespakken" tusler rundt og fordømmer andre "ikke-kristne" og pirker på med-kristne skulle jeg gjerne sett en slutt på !!!
Flisespikking, men de "opprinnelige" fariseerne var vel strengt talt ikke kristne, men skriftlærde. ;-)
Jeg vil nok si at de ikke oppførte seg direkte dømmende. Synes det er forståelig at de reagerer på at Jesu "gruppe" ikke overholder loven som de har fulgt i mange hundre år.
Riktignok påpeker de når Jesus gjør noe "galt", men det gjør de ut fra deres tro og lære - som Jesus bryter veldig med. Altså: De ville nok regnet med at Jesus og disiplene (som trodde på GT, mange av dem var kristen-jøder) ville overholde loven fra Gud?! De trodde jo på samme Gud!
I og med at de ikke trodde Jesus var Messias, skjønner jeg egentlig at de da vil kommentere denne "utbryteren" og "lovsbryteren".
@ Anonym:
Jeg er mye enig i det du skriver, selv om jeg har sett dårlig oppførsel på begge sider. Kjenner flere som har blitt svært dårlig behandlet i kristne miljøer, og det er utrolig sørgelig.
Og ja, jeg tar til meg at jeg klassifiserte fariseerne feil ;D *le*
@ Irene:
Jeg skjønner at de ville kommentere dem, spesielt siden Jesus nærmest utfordret dem, men allikevel har jeg inntrykk av at de gikk rundt med en "I'm more holy than thou"-holdning.
Du tar frem et viktig poeng, og jeg skulle virkelig ønske noen kjempet hardere imot den form for oppførsel enn hva det er som skjer nå.
Det er en ting å beskytte de unge. Det er en helt annen å avvise mennesker som er søkende...
Og når det kommer til dømmende; så kan nok innlegget mitt idag også oppfattes som dømmende - vi dømmer nok alle på hver vår måte. Dessverre...
Hei:)
Meg her :) Ikke kristen.
Det du skriver her nå har vært en del av min holding mot kristne veldig lenge.
Jeg har nevnt før at jeg ikke vil bli som de som ser ned på meg som menneske - som ikke kristen- og fra landsdelen der banning og hjemmebrenten kommer fra.. Det er i alle fall det mange sier om oss. Skal ikke skryte på meg for mye her..;)
Men uansett, det jeg vil frem til er at det er så mange intolerante mennesker over alt, og ikke bare de som er kristne. Jeg selv også, var en helt forferdelig tenåring! Jeg har heldigvis forandra meg siden da, men jeg skal ikke si at jeg er perfekt. Er nok mange uting ved meg som jeg kanskje ikke legger merke til..
Men i alle fall...i min rotløse hverdag har jeg prøvd å finne noe.. Vært innom mye rart, litt info om mye. Men jeg ville så gjerne finne noe som kan gi meg noe..noe mer. Når man føler seg tyggd og spytta ut igjen, er sliten og ødelagt emosjonelt. Da trenger man noe som kan dra oss opp igjen. Heldig er jeg som er positiv av natur, men det er ikke alltid nok.
Jeg har alltid misunt ( høres fælt ut men) de som har tro på Gud. De som har en Gud å snakke med når ting blir kjipt.. Dele gleder med også selvfølgelig. Så klart, jeg har familie og venner som jeg deler mye med ..men det er ikke alltid enkelt å forklare en tanke, eller en følelse.
Jeg er på en måte redd for å gi meg ut på veien med å finne ut av det med Gud. Det er uhyre skummelt syns jeg.. En ting at jeg ikke vil bli som brorparten av de kristne jeg har møtt(ja dømmende jeg også gitt) Men hva om vennen mine som ikke er kristne skal se på meg som en raring.. Og ikke be meg på fester og andre sosiale sammenkomster. For man kan jo ikke bare bli kristen. Ikke sant? Og hva er det egentlig jeg driver med??? Og så er jeg redd for jeg skal gape over mer enn jeg klarer. For hvis andre kommer med spørsmål, så burde jeg jo ha masse kunnskap.. Jeg må jo finne en måte å forsvare det jeg evt har lest i Bibelen osv.
Men pokker, jeg kommer jo ikke til å bli en annen person bare for å finne ut av ting. Og folk må jo være så snill og ta meg som jeg er.
Og Samuel, jeg har sagt det før, du var jo ikke som mange av de andre kristne menneskene jeg har møtt. Hehe, de første gangene jeg møtte deg hadde jeg ikke en fjerneste anelse om at du var kristen. Og når jeg fant ut av det ble jeg jo kjempeflau! For jeg hadde i alle fall et lite håp om at du skulle være tilnærma stadiet mitt den ene gangen jeg prata hull i hodet ditt på byen :) Men du dømte ikke meg for det… Så du er vel egentlig en av grunnen for at jeg tør. Du er en kul kristen du også :)
Jeg har fått låne ei bok av deg som heter: brev fra en skeptiker. Det blir min begynnelse på å finne ut av Gud. Så får vi se hva som skjer.. ;)
Boooooring...
Kan du ikke skrive mer om kontroversielle tema du ikke har peiling på? :P ;D
@ Marihøns:
Syns en salig blanding av knowabouts og notknowabouts er det beste, da slipper jeg wannabees som tror de kan mer enn meg hele tiden ;)
@ Ditte:
Jeg vil ikke forsøke å spille på din sårbare natur for å trekke deg til Gud, men det er ingen tvil om at de fleste kristne opplever Gud som en støttepillar i hverdagen.
Hvis det er noen trøst så var jeg også livredd. Alle vennene mine visste jeg var selvproklamert ikke-kristen, og jeg hadde brukt mye tid på å bevise at jeg ikke trodde. Og når jeg da tok imot Gud, måtte jeg gjennom en nokså drøy prosess (som jeg enda holder på med) for å finne det jeg ser på som logiske argumenter for min tro. Halvveis inn i den prosessen fant jeg den boka du nå låner, som både bekreftet mange av mine tanker, og som hjalp meg å forstå ting jeg hadde slitt med så langt. En kan vel si at boka gir litt mer "fornuftig" grobunn for sine religiøse (og derfor "ufornuftige") livsholdninger :)
Hva vennene dine vil syntes om deg tror jeg handler mye om din egen holdning til det, om du eventuelt skulle finne ut av det med Gud. Jeg selv blir bl.a. fremdeles invitert på fester, har holdt nachspiels og går på byen. Man må ikke totalforandre livet sitt bare fordi man har dratt konklusjonen at man tror Gud er her..
Det er heller ikke sånn at man må ha alle svarene bare fordi man er kristen. Da hadde absolutt ingen vært kristne. Noen gang holder det å si "Du, det vet jeg faktisk ikke - men det er ikke DET jeg tror på, det er det sentrale budskapet i Bibelen jeg tror på".
Jeg husker du ble overrasket da du fant ut at jeg ikke var full ja :P Oh, funny day!
Takk for at du legger merke til at jeg ikke dømmer deg. Takk for at du syns jeg er en "kul kristen", det er noe jeg setter pris på og håper jeg kan fortsette med. Jeg er glad du er en av grunnene til at du nå tør ta et oppgjør med ditt eget livssyn. Håper uansett konklusjon at du kommer nærmere det du mener er sannheten :)
Les boka, still meg alle spørsmål du måtte ha. Finn et svar som gjelder for deg, ikke meg eller vennene dine. Lykke til, uansett hva du finner ut av :)
Fant ut at jeg vil skrive en komentar her(selv om dette innlegget er litt gammelt).
Jeg er enig i at kristne ikke skal dømme, det er tross alt en grunn til at vi trenger frelse, altså er vi langt i fra perfekte selv.
MEN det som jeg stadig opplever i denne byen(Oslo) er at det er veldig mange som kaller seg kristne, men som ikke er interessert i å følge Guds påbud, men er derimot mer interessert i å behage omverdenen.
Med andre i ord, de prøver å tilpasse Gud etter dagens samfunn, så man slipper å ha upopulære meninger angående sex, alkohol, homofili, abort osv.
Som jeg sa, så skal vi ikke dømme, det er ikke vår jobb(og takk og lov for det), men vi har også et ansvar for å forkynne Guds ord, og ikke bare det populære og koselige.
Jeg står ikke på Karl Johan og roper ut alt som er galt med alle menneskene som går der, men hvis noen spør meg eller vi har en samtale om et litt kontroversiellt emne, så sier jeg hva jeg tror og hva som står i Bibelen, og det mener jeg alle kristne burde gjøre.
Det handler egentlig om enkel logikk.
Hvis du tilpasser Gud etter samfunnet, og ikke samfunnet etter Gud, og plukker ut de ting du selv liker best(gir ikke mye inntrykk av å tro på en høyere makt, snarere tro på mennesker), så blir Bibelen relativ, og har egentlig ikke noen funksjon lenger som veiviser mot frelse.
I noen av de andre komentarene som jeg har lest her, så har det vært snakk om folk som har blitt eksludert i fra møter/menigheter fordi de er annerledes(narkoman, har sex før ekteskapet, homofil osv).
Slikt synes jeg er forkastelig.
Selv om det er galt i henhold til Bibelen, så har alle mennesker like mye verdi. Med det sier jeg ikke at jeg synes det er greit(f.eks. at homofile skal lede menigheter, sex før ekteskapet osv), men at de skal behandles likeverdig som mennesker uansett.
Til slutt vil jeg skrive en liten ting om "prektighet".
Jeg ble kallt prektig en gang jeg jobbet som miljøarbeider på en folkehøgskole, men for å være helt ærlig så virker det litt lite gjennomtenkt å kalle kristne for prektige.
Å være kristen, betyr at du overgir deg til Jesus, og at du innser at du trenger frelse, altså er du fullt klar over at du ikke er perfekt.
Derfor synes jeg det er lite gjennomtenkt.
Videre er det viktig å huske på at bibeltroende sannsynglivis møter mer fordømmelse enn de sekulære...
@ Dan Christian:
Setter pris på din kommentar; selv om bloggen er noen dager, er ikke innholdet nødvendigvis utdatert og ikke åpen for diskusjon :)
Personlig ser jeg like mye galt i at en homofil skal få lede en menighet, som at en kvinne skal få snakke i kirken. Sier du nei til det ene, må du også si nei til det andre. Alle er syndere, at noen velger å heve de homofiles synd over de heterofiles synd er på alle måter hykleri.
Jeg er enig i at man ikke skal "smooth-talke" om kristendomen, og tilpasse alt til massene - men det er viktig å ta ibruk alt vi har av kunnskap, ikke bare litt av det. Som Guds sendebud mener jeg også det er viktig å holde fokus på forkynnelsen, ikke fordømmelsen.
Jeg er enig i at ordet prektig er feil å bruke om kristne. Det er vel heller livsførselen (mange kristne avstår fra sex, alkohol, fester osv) som folk anser som prektig.
"Videre er det viktig å huske på at bibeltroende sannsynglivis møter mer fordømmelse enn de sekulære..."
Hør hør! Et godt poeng som viser at vi må holde oss for god til å gå i samme fella :)
Det om kvinner kan tale i kirken er en diskusjon som jeg personlig ikke har noe endelig standpunkt ennå, men jeg skjønner poenget ditt, og jeg er enig i at en homofil sine synder ikke er noe verre enn mine.
MEN det er også et poeng at en homofil velger det som sin sti å leve som synder, hvis du skjønner hva jeg mener.
Heterofile synder selvfølgelig også, men gjerne med et ønske om å ikke gjøre det. Det stemmer ikke for de som velger å leve et homofilt liv, i alle fall ikke på akkurat DEN tingen.
Er videre absolutt enig at man skal holde hovedfokus på forkynnelse, samtidig som man unngår å "smoot-talke" det mer upopulære.
Kultur og tidsånd forandrer seg hele tiden, det gjør ikke Gud.
@ Dan Christian:
Vel, du har et litt farget syn på homofili vil jeg nå si. Det finnes svært mange gode argumenter for å si at den kjærlige homofilien som en ser i et kjæresteforhold nå til dags er helt forskjellig fra den "utuktige" homofile sexen som ble praktisert da Bibelen ble skrevet.
Veldig mange homofile har et godt argumentasjonsgrunnlag for å si at de ikke mener de lever i synd. Og jeg er ikke uenig.
Jeg er sterkt uenig i og tar avstand fra din påstand om at uansett syndspørsmål, så velger de det som sin sti. Det er ikke en sti de velger, det er sånn de er.
Forskere har til og med begynt å argumentere for at homofili kan være genetisk bestemt. Plasser det inn i syndebildet du.
Det finnes faktisk ingen bevis for at homofili er en naturlig ting.
Det har absolutt vært forskning på om det er genetisk eller ikke, men det har også vært påvist at 2 en-eggede tvillinger har forskjellig legning, altså var det ikke genetisk basert.
Så jeg tror det mer et valg, også påvirket av miljø og seksuelle ytterligheter(fantasier om du vil), ubevisst eller ikke.
Vet også om mennesker som mener de er homofile, men velger å ikke leve det ut av hensyn til hva Gud sier.
Når det er sagt så har jeg ingenting med hva voksne mennesker foretar seg innenfor soverommet, men det står også klart i skriften at det er en synd, derfor bør homofile ikke ha lederstillinger i menigheter.
Men vi har så klart lov til å være uenige om saker og ting;-)
@ Dan Christian:
Det finnes heller ingen beviser for at Gud eksisterer.
Jeg sa ikke at legning MÅ være genetisk bestemt, jeg sier bare at det er forskjere som argumenterer det. Såklart vil det fremdeles være abnormaliteter, slik er det jo alltid.
Men at det kun er et valg, tror jeg du må langt på hjørnet med. Anbefaler deg å ta en titt på følgende link for å få litt mer enn bare synsing å argumentere med:
http://vegard-s.blogspot.com/2008/07/et-psykisk-overgrep.html
Ingen burde ha lederstillinger i menigheter om man dømmer ut fra "dine" regler, alle har ting som man kan utsette på. Alle er et dårlig forbilde.
Evt. kunne vi latt det være opp til Gud å dømme, og velge å avstå fra det selv... Synd det er så vanskelig for så mange kristne.
For meg blir det usaklig å si at det ikke finnes bevis for at Gud eksisterer heller, hele denne diskusjonen bygger jo på at det må være tilfelle.
Og jeg baserer ikke mine synspunkter på "mine" regler, jeg baserer det ut i fra skriften, altså jeg setter mer lit til Guds dømmekraft enn menneskers.
Jeg tar sterk avstand fra mennesker som blir diskriminert uansett grunn, det er ikke akseptabelt i fra noen som helst målestokk.
Om Vegard har hatt det vondt, så er det selvfølgelig trist, det forandrer ikke hva jeg tror, men det er noe man skal ta avorlig, og jeg tviler ikke på at det blir gjort feil.
Samtidig så må homofile(og andre) forstå at vi er mange kristne som setter Guds ord foran hva denne tids kultur og ånd sier.
Det betyr langt i fra at vi har noe i mot mennesker som er homofile, jeg har møtt mange hyggelige mennesker med den legningen.
Skulle vi kun basert oss på tiden og kulturen tilsier, så reduserer vi Bibelen til en samling som vi kan gjøre hva vi vil med, og vi setter oss over den, ergo vi setter oss over Gud.
Og ja, alle ledere i menigheter har dårlige sider, spørsmålet blir om man ønsker å gjøre noe med det eller ikke.
Og som sagt, jeg dømmer ingen, jeg bare sier hva det står i Guds bok.
@ Dan Christian:
Neineineinei, nå må du vokte dine ord, Dan. Hele denne diskusjonen bygger på at vi tror Gud eksisterer. Beviser finnes ikke.
Vel, skriften sier fremdeles at kvinner skal tie still, og at den som synder skal dø. Jeg tror det finnes rom for samfunnsmessige tolkninger, og at ting (som kvinnesynet og potensielt homofili) må tolkes ut fra at de er skrevet i et helt annet samfunn enn det vi opplever idag.
Den linken dreide seg ikke så konkret om Vegard, som om venner av ham som har forsøkt og virkelig gått innfor å komme seg bort fra homofilien, og virkelig ønsket deg, men måtte etter mye smerte se seg tapt fordi de rett og slett bare var sånn. Tror du fremdeles det kun var et valg for dem?
Du skal slippe å svare på følgende spørsmål, men tenk over dem;
1. Onanerer du? Fantaserer du om jenter i så fall? Da bedriver du hor, og er like skyldig som enhver homofil.
2. Har du sex? Du er ikke gift, det er igjen hor, da er du like skyldig som enhver homofil.
3. Tenker du noen sinne om andre at de er noen idioter? Da er du skyldig i helvetes ild. Da er du langt verre enn en homofil.
Jeg er glad du setter Guds ord foran denne tids kultur. Det forsøker jeg også å gjøre. Jeg mener bare at det er viktig å vende blikket mot seg selv, og ikke peke på andres feil.
Jeg sier ikke at du gjør det :)
Det er bra å stå for det som står i Bibelen. Det er bare dumt å si noe absolutt, for Bibelen er en tvetydig bok i mange tilfeller, og oversettelser kan ha vridd på noen ord. Derfor er det for meg langt viktigere å fokusere på det gode budskap enn å fokusere på det som er galt.
Hehe, jeg formulerte meg nok ikke bra nok.
Mener ikke at jeg VET at Gud finns, men at troen på ham er hele utgangspunktet for det jeg sier;-)
Enkelte ting i Bibelen er kulturbetinget, som for eksempel at du skal gi et par esler til naboen din hvis du har gjort det ene eller det andre(husker ikke hvor det står i farten). Jeg har ikke så mange esler til rådighet...
Samtidig så mener jeg at det som står angående etikk, verdier og moral er evig, jeg kan ikke forstå hvorfor det skal stå rettesnorer i Bibelen hvis vi ikke har tenkt å følge dem?
Paulus gjør det også klart at selv om vi er fri fra loven, så skal vi ikke gi blaffen i det som har blitt sagt. Bibelen er ikke så tvetydig at man kan bruke det som en unnskyldning hver gang noe upopulært dukker opp.
Hvem har mer peiling på hva som er til det beste for mennesket enn Gud?
Jeg har gjort både det ene og andre, og det er mye jeg absolutt ikke er stolt av, men jeg prøver til stadighet å bli et bedre menneske.
Forskjellen på det og homofili er at den homofile mener at det ikke er galt(homofili, altså)
Samtidig så er jeg fullstendig enig med deg i at man skal fokusere på det gode budskap, og at det tekniske er noe som kommer etter hvert som man lærer Gud og troen å kjenne.
Legg inn en kommentar