Navn: Sam
Sånn, det var the boring statistics, now lets begin:
Oppveksten foregikk i Kvinesdal, ei nydelig sørlandsperle midt mellom Flekkefjord og Lyngdal, eller litt øst for området mellom Stavanger og Kristiansand. Høye fjell, elver, skog og lite å gjøre preget derfor min barndom, og jeg brukte mye av den på de tre førstnevnte alternativene. Badeplasser som Kråkehølen, H-Fossen og Heksegryta er eiere av noen av de beste og verste minnene i mitt liv. Kan nevne knuste tenner, sprukket hode og nestendrukninger. Jeg vendte alltid tilbake, og er en badenymfe uten like. For hvert uhell har det nemlig vært tusenvis av timer med glede, vannsprut, høye hopp og fosselek. Fjell og skoger har huset dusinvis av hytter som jeg og min barndomsvenn Daniel Henriksbø bygget sammen, og mange av dem står helt eller delvis enda. Slengtau har også fått kjørt seg i våre skoger hjemme, hvor trærne har vokst langs den vegetabile siden av fjellet, noe som har gjort høydeforskjellene høye når tauet og pinnen bar oss utover.
Mobbing og få venner var for meg en faktor som også har preget mitt liv, men etter å ha vært så heldig å kjempe meg gjennom det i relativt ung alder, er jeg lykkeligere enn noensinne.
Standpunkter har jeg mange av.
Jeg tror på Gud, Jesus og Den Hellige Ånd. Jeg er kristen, og har vært det siden jeg var nitten. Det kan du lese mer om her om du er interessert.
Alkohol tok jeg av forskjellige grunner et konkret standpunkt til som 14-åring. Neitakk sa jeg da. Siden har jeg vært det jeg kaller avholds med modifikajoner. Det vil si at jeg smaker gjerne, og er ikke redd for alkoholen, men jeg kommer aldri til å bli en som drikker for å bli full. Jeg har allikevel ønsker om å være full én gang, men det er ikke så mye for min egen del. Jeg ønsker nemlig en dag å bli pappa.
Å bli pappa er noe jeg har ønsket hele mitt liv. Da jeg tok et standpunkt mot alkohol, var det alt da fordi jeg ikke ville risikere at mine barn skulle se meg full, og dermed risikere å miste respekten for meg. Det var også fordi jeg ville være et godt forbilde for dem.
Derfor røyker jeg heller ikke. Eller, igjen, dette er en sannhet med modifikasjoner. Jeg røyker ikke fordi jeg hater røyk. Oppvokst med røyk i hjemmet, aversjoner mot det ble større og større desto eldre jeg ble. Idag vet jeg at jeg aldri kunne blitt sammen med ei jente som røyker. Kall meg gjerne fanatiker, det er greit - we all have our issues. For å returnere til poenget; det har alltid gledet meg at jeg hadde denne holdningen, igjen fordi jeg ønsker å være et godt forbilde for mine barn.
Allikevel ønsker jeg å bli full én gang slik at jeg skal kunne relatere meg til hva jeg faktisk ber barna mine holde seg unna.
Å adoptere barn er absolutt ikke uaktuelt; for meg vil jeg være like mye en pappa for mitt eget barn eller et barn jeg har adoptert. Egne er bare litt enklere, men mindre moralsk kanskje. Med det mener jeg at når det finnes så mange barn som har det vondt og trenger bedre vilkår, hvem er jeg til å sette noen nye barn til jorda? Såklart, igjen en sannhet med modifikasjoner; adopsjonskøen i Norge er visstnok større enn antallet barn i påvente av adopsjon.
Videregående foregikk smertefult ved at jeg gikk første året i Kvinesdal og de to siste årene i Flekkefjord, skolelei som alle andre, og peste meg gjennom det. Endte opp med et relativt sørgelig snitt på rett under 4, brukte mesteparten av tiden i friminuttene på et kortspill som heter Magic: The Gathering, brukte mye av fritiden hjemme på det samme. Trente lite, løp allikevel 3000-meteren på 12 minutter og 9 sekunder, og løp 60-metern på 7.96sekunder. Var relativt fornøyd med det. Russetiden var forholdsvis kjedelig, da jeg hverken drakk eller festet ble det lite action på meg gjennom den tiden. Kongeparken var allikevel svært festlig, og jeg koste meg masse med unntak av at noen glemte billettene så vi måtte snu når vi hadde komt til Flekkefjord ;)
Armyen var en bra tid. Etter VGS var det nemlig armyen for full hals, noe jeg gikk inn i med brast og bram. Med stor entusiasme hadde jeg funnet ut at jeg skulle være i Garnisonen i Sør-Varanger. "Jippi", tenkte jeg, jeg skal iallefall være i sør! Motet forsvant da jeg innså at Sør-Varanger er kommunen som huser Kirkenes. Mistet også en del av gløden da det viste seg at militæret bestod av altfor mye venting, men den kom tilbake igjen da vi begynte å skyte med våpen og løpe rundt i skauen i uniform. Alt i alt en god tid, hvor jeg fikk en venn for livet i Raymond Larsen. Vi møttes på bussen første dag, og hang sammen jevnlig resten av min tid i militæret. Militæret var en fantastisk tid, og altfor mye kan skrives om den tiden.
Tross at jeg gledet meg til militæret fra jeg var rundt 8 år gammel, dimmet jeg etter litt over 5 måneder på grunn av tapt kjærlighet som jeg ønsket å gjenvinne. Jeg endte opp med å faktisk gjenvinne (les: resirkulere) kjærligheten, og fant den hos en annen.
Det neste halvåret var tiden for store forandringer. Ble med på Impuls i Stavanger i stor grad fordi denne kjærligheten skulle nettopp dit, noe som endte opp med at jeg ble kristen i 2003. Siden har jeg stått for min tro, gjennom tvil, diskusjon og krangler med Gud. Er like overbevist idag som jeg var den dagen, og ingen kan ta ifra meg det.
Dette halvåret jobbet jeg som søppelmann, noe jeg har gjort i ferier siden jeg var 15. Jeg tok lappen, og ble også sjåfør. Et fantasisk yrke å ha i ferier, spesielt da det var Netland og Sønner som ledet søppelkjøringen i regionen. Jobbet en sommer for Reno AS, et nytt firma som overtok konsesjonene fra Netland og Sønner, og med en slett ledelse mistet jeg også smaken for det yrket. Allikevel har jeg mange svært gode minner fra min tid hos Netland, og det skal de ha all honnør for.
Deretter var det HiA i Grimstad, hvor jeg ble introdusert for et vidt forskjellig liv enn jeg hadde levd så langt. Hadde aldri festet før, og bestemte meg for å bli med mine tre kompiser som jeg bodde med på noe fester. Allerede på første fest ble jeg tilbudt sex av ei lokal jente, noe som sjokkerte meg veldig. "Er det sånn det er på fest???" lurte jeg på. Heldigvis tok jeg feil. Det var bare hun som var sånn.
Jeg begynte på ingeniørstudiene, og gjespet meg gjennom fjorten dager før jeg ombestemte meg og hoppet over til Multimedieteknologi og -design, og brukte de tre neste årene på å krangle med studieveileder om hvorfor de tilbydte et tilsynelatende spennende studie som etterhvert viste seg å være fylt med programmering og piss. Jeg fant i løpet av kort tid kjærligheten med ei flott jente. Vi var lenge som klistret sammen, før forholdet endte i å gå over til det som nå er et fantastisk vennskap.
Ironisk nok kunne jeg ikke fordra programmering når jeg studerte, men siste året så jeg lyset og har stirra inn i en lysende skjerm siden, og jobber nå som programmerer. Jeg har jo alltid vært en nerd; kan nevne frimerkesamling, avissamling, Magic: The Gathering (jeg mener, ærlig talt; "jeg tapper manaen og hiver på en goblin og en ork, og angriper deg for 14 hitpoint. HAHHAHAHA, DØØØØ, SUCKER, JEG ER MEKTIG!!!"), programmering i mIRC på videregående, for ikke å nevne 3d studio max brukte jeg mangfoldige timer på. I det hele og store har jeg mange nerdetrekk, som jeg håper de fleste ikke legger merke til nå lengre.
En fascinasjon for diskusjon har jeg alltid hatt. Da jeg var ung maste jeg hull i hodet på mine foreldre med tusenvis av hva jeg oppfattet som logiske argumenter for å få gjøre akkurat det som jeg der og da fikk nei til, men to timer senere fikk ja til. I voksen alder tror jeg at jeg selv er relativt reflektert, men kan også bli påståelig. Jeg har innsett at jeg alltid har rett, når jeg først har bestemt meg for det, og da må du overbevise meg for å få meg til å gi meg, jeg kan diskutere til døden. Les bloggen min, så skjønner du kanskje at jeg liker å diskutere. Mitt mest hyppige kallenavn er "kverulanten", noe jeg egentlig tar avstand fra fordi jeg alltid forsøker å være saklig.
Et annet kallenavn er "vimsen", noe som kort kan oppsummeres i at jeg er glemsk og vimsete som få, med et korttidsminne på 20 sekunder (men allikevel klisterhjerne når det kommer til skolestuff). Jeg kan gå på kjøkkenet for å hente vann, ta med meg en tallerken fra stua, og når jeg så kommer til kjøkkenet har jeg glemt vannet, setter fra meg tallerkenen, og går tilbake til sofaen. That's me!
For å oppsummere; en vimsete kverulant som liker å spille gitar!
Voksenlivet har jeg enda ikke begynt på. Fyller inn her om en 10-20 år.
Sånn, da vet du mye om meg. Fortell meg litt om deg!
Sånn, det var the boring statistics, now lets begin:
Oppveksten foregikk i Kvinesdal, ei nydelig sørlandsperle midt mellom Flekkefjord og Lyngdal, eller litt øst for området mellom Stavanger og Kristiansand. Høye fjell, elver, skog og lite å gjøre preget derfor min barndom, og jeg brukte mye av den på de tre førstnevnte alternativene. Badeplasser som Kråkehølen, H-Fossen og Heksegryta er eiere av noen av de beste og verste minnene i mitt liv. Kan nevne knuste tenner, sprukket hode og nestendrukninger. Jeg vendte alltid tilbake, og er en badenymfe uten like. For hvert uhell har det nemlig vært tusenvis av timer med glede, vannsprut, høye hopp og fosselek. Fjell og skoger har huset dusinvis av hytter som jeg og min barndomsvenn Daniel Henriksbø bygget sammen, og mange av dem står helt eller delvis enda. Slengtau har også fått kjørt seg i våre skoger hjemme, hvor trærne har vokst langs den vegetabile siden av fjellet, noe som har gjort høydeforskjellene høye når tauet og pinnen bar oss utover.
Mobbing og få venner var for meg en faktor som også har preget mitt liv, men etter å ha vært så heldig å kjempe meg gjennom det i relativt ung alder, er jeg lykkeligere enn noensinne.
Standpunkter har jeg mange av.
Jeg tror på Gud, Jesus og Den Hellige Ånd. Jeg er kristen, og har vært det siden jeg var nitten. Det kan du lese mer om her om du er interessert.
Alkohol tok jeg av forskjellige grunner et konkret standpunkt til som 14-åring. Neitakk sa jeg da. Siden har jeg vært det jeg kaller avholds med modifikajoner. Det vil si at jeg smaker gjerne, og er ikke redd for alkoholen, men jeg kommer aldri til å bli en som drikker for å bli full. Jeg har allikevel ønsker om å være full én gang, men det er ikke så mye for min egen del. Jeg ønsker nemlig en dag å bli pappa.
Å bli pappa er noe jeg har ønsket hele mitt liv. Da jeg tok et standpunkt mot alkohol, var det alt da fordi jeg ikke ville risikere at mine barn skulle se meg full, og dermed risikere å miste respekten for meg. Det var også fordi jeg ville være et godt forbilde for dem.
Derfor røyker jeg heller ikke. Eller, igjen, dette er en sannhet med modifikasjoner. Jeg røyker ikke fordi jeg hater røyk. Oppvokst med røyk i hjemmet, aversjoner mot det ble større og større desto eldre jeg ble. Idag vet jeg at jeg aldri kunne blitt sammen med ei jente som røyker. Kall meg gjerne fanatiker, det er greit - we all have our issues. For å returnere til poenget; det har alltid gledet meg at jeg hadde denne holdningen, igjen fordi jeg ønsker å være et godt forbilde for mine barn.
Allikevel ønsker jeg å bli full én gang slik at jeg skal kunne relatere meg til hva jeg faktisk ber barna mine holde seg unna.
Å adoptere barn er absolutt ikke uaktuelt; for meg vil jeg være like mye en pappa for mitt eget barn eller et barn jeg har adoptert. Egne er bare litt enklere, men mindre moralsk kanskje. Med det mener jeg at når det finnes så mange barn som har det vondt og trenger bedre vilkår, hvem er jeg til å sette noen nye barn til jorda? Såklart, igjen en sannhet med modifikasjoner; adopsjonskøen i Norge er visstnok større enn antallet barn i påvente av adopsjon.
Videregående foregikk smertefult ved at jeg gikk første året i Kvinesdal og de to siste årene i Flekkefjord, skolelei som alle andre, og peste meg gjennom det. Endte opp med et relativt sørgelig snitt på rett under 4, brukte mesteparten av tiden i friminuttene på et kortspill som heter Magic: The Gathering, brukte mye av fritiden hjemme på det samme. Trente lite, løp allikevel 3000-meteren på 12 minutter og 9 sekunder, og løp 60-metern på 7.96sekunder. Var relativt fornøyd med det. Russetiden var forholdsvis kjedelig, da jeg hverken drakk eller festet ble det lite action på meg gjennom den tiden. Kongeparken var allikevel svært festlig, og jeg koste meg masse med unntak av at noen glemte billettene så vi måtte snu når vi hadde komt til Flekkefjord ;)
Armyen var en bra tid. Etter VGS var det nemlig armyen for full hals, noe jeg gikk inn i med brast og bram. Med stor entusiasme hadde jeg funnet ut at jeg skulle være i Garnisonen i Sør-Varanger. "Jippi", tenkte jeg, jeg skal iallefall være i sør! Motet forsvant da jeg innså at Sør-Varanger er kommunen som huser Kirkenes. Mistet også en del av gløden da det viste seg at militæret bestod av altfor mye venting, men den kom tilbake igjen da vi begynte å skyte med våpen og løpe rundt i skauen i uniform. Alt i alt en god tid, hvor jeg fikk en venn for livet i Raymond Larsen. Vi møttes på bussen første dag, og hang sammen jevnlig resten av min tid i militæret. Militæret var en fantastisk tid, og altfor mye kan skrives om den tiden.
Tross at jeg gledet meg til militæret fra jeg var rundt 8 år gammel, dimmet jeg etter litt over 5 måneder på grunn av tapt kjærlighet som jeg ønsket å gjenvinne. Jeg endte opp med å faktisk gjenvinne (les: resirkulere) kjærligheten, og fant den hos en annen.
Det neste halvåret var tiden for store forandringer. Ble med på Impuls i Stavanger i stor grad fordi denne kjærligheten skulle nettopp dit, noe som endte opp med at jeg ble kristen i 2003. Siden har jeg stått for min tro, gjennom tvil, diskusjon og krangler med Gud. Er like overbevist idag som jeg var den dagen, og ingen kan ta ifra meg det.
Dette halvåret jobbet jeg som søppelmann, noe jeg har gjort i ferier siden jeg var 15. Jeg tok lappen, og ble også sjåfør. Et fantasisk yrke å ha i ferier, spesielt da det var Netland og Sønner som ledet søppelkjøringen i regionen. Jobbet en sommer for Reno AS, et nytt firma som overtok konsesjonene fra Netland og Sønner, og med en slett ledelse mistet jeg også smaken for det yrket. Allikevel har jeg mange svært gode minner fra min tid hos Netland, og det skal de ha all honnør for.
Deretter var det HiA i Grimstad, hvor jeg ble introdusert for et vidt forskjellig liv enn jeg hadde levd så langt. Hadde aldri festet før, og bestemte meg for å bli med mine tre kompiser som jeg bodde med på noe fester. Allerede på første fest ble jeg tilbudt sex av ei lokal jente, noe som sjokkerte meg veldig. "Er det sånn det er på fest???" lurte jeg på. Heldigvis tok jeg feil. Det var bare hun som var sånn.
Jeg begynte på ingeniørstudiene, og gjespet meg gjennom fjorten dager før jeg ombestemte meg og hoppet over til Multimedieteknologi og -design, og brukte de tre neste årene på å krangle med studieveileder om hvorfor de tilbydte et tilsynelatende spennende studie som etterhvert viste seg å være fylt med programmering og piss. Jeg fant i løpet av kort tid kjærligheten med ei flott jente. Vi var lenge som klistret sammen, før forholdet endte i å gå over til det som nå er et fantastisk vennskap.
Ironisk nok kunne jeg ikke fordra programmering når jeg studerte, men siste året så jeg lyset og har stirra inn i en lysende skjerm siden, og jobber nå som programmerer. Jeg har jo alltid vært en nerd; kan nevne frimerkesamling, avissamling, Magic: The Gathering (jeg mener, ærlig talt; "jeg tapper manaen og hiver på en goblin og en ork, og angriper deg for 14 hitpoint. HAHHAHAHA, DØØØØ, SUCKER, JEG ER MEKTIG!!!"), programmering i mIRC på videregående, for ikke å nevne 3d studio max brukte jeg mangfoldige timer på. I det hele og store har jeg mange nerdetrekk, som jeg håper de fleste ikke legger merke til nå lengre.
En fascinasjon for diskusjon har jeg alltid hatt. Da jeg var ung maste jeg hull i hodet på mine foreldre med tusenvis av hva jeg oppfattet som logiske argumenter for å få gjøre akkurat det som jeg der og da fikk nei til, men to timer senere fikk ja til. I voksen alder tror jeg at jeg selv er relativt reflektert, men kan også bli påståelig. Jeg har innsett at jeg alltid har rett, når jeg først har bestemt meg for det, og da må du overbevise meg for å få meg til å gi meg, jeg kan diskutere til døden. Les bloggen min, så skjønner du kanskje at jeg liker å diskutere. Mitt mest hyppige kallenavn er "kverulanten", noe jeg egentlig tar avstand fra fordi jeg alltid forsøker å være saklig.
Et annet kallenavn er "vimsen", noe som kort kan oppsummeres i at jeg er glemsk og vimsete som få, med et korttidsminne på 20 sekunder (men allikevel klisterhjerne når det kommer til skolestuff). Jeg kan gå på kjøkkenet for å hente vann, ta med meg en tallerken fra stua, og når jeg så kommer til kjøkkenet har jeg glemt vannet, setter fra meg tallerkenen, og går tilbake til sofaen. That's me!
For å oppsummere; en vimsete kverulant som liker å spille gitar!
Voksenlivet har jeg enda ikke begynt på. Fyller inn her om en 10-20 år.
Sånn, da vet du mye om meg. Fortell meg litt om deg!
