torsdag 15. januar 2009

Flyttedag :D

Heisann folkens!

Da har jeg offisielt flyttet bloggen! Den nye adressen er:

www.confusicus.com

Her vil det nok være litt smålig eksperimentering med design og slikt fremover, og jeg er alltid på jakt etter gode tips. Om du har noen gode forslag til hvordan jeg kan utvikle siden, så setter jeg veldig pris på det.

Tiden hos blogspot er altså offisielt over idag. Det er både med glede og litt vemodighet at jeg flytter, for jeg forlater nå en side jeg absolutt har likt svært lenge, og som har mange fordeler i forhold til Wordpress sitt system.

Hvis dere som har meg i blogrollen deres kan være så greie å oppdatere adressen til www.confusicus.com, så vil dere ENDELIG få opp når jeg har lagt inn nye emner!

Sjekk ut den nye bloggen, og kom gjerne med feedback på det som funker og det som ikke funker!

Å reise i tid..?

For et par dager siden så skrev jeg om tankeeksperimentet "hva kunne du bidratt med om du plutselig hadde befunnet deg i steinalderen?". Dette har medført seg overraskende lite diskusjon, men har gitt spire til ett nytt men relatert tema - nemlig tidsreise. Det er da spesielt min bloggevenn Joakim som tok det opp, og har skrevet en artikkel om det. Ikke en helt uventet vridning på tematikken, og jeg gyver løs på det jeg også - for tanken er jo utrolig spennende!

Tenk om...
Tenk om du kunne gå inn i en maskin, trykke på en knapp, og plutselig befinner du deg langt bak i tid. Hva du ser er jo på mange måter forsøkt beskrevet i historiebøker; kanskje befinner du deg midt på Omaha Beach i andre verdenskrig? Kanskje du er i Hitlers bunker og hører stemmen hans? Kanskje du dukker opp midt i et åpent landskap og det er en svær Sabeltanntiger som er i løpende sprang på vei mot deg. Eller kanskje noe hyggeligere - du møter din bestemor da hun var 7 år gammel, og hun kommer suttende på noen karameller som hun har i et hvitt kremmerhus?

Kanskje du da griper sjansen og sier noe til henne, som du har hørt henne si til deg hele sitt liv?

Hva om...
Ville det du gjorde i fortiden da forplantet seg fremover? Slik at de ordene du hadde hørt fra din bestemor, kanskje i effekt var et resultat av at hun nettopp møtte deg når hun var 7 år gammel? Kanskje det var derfor hun sa det til deg når hun ble bestemor, fordi hun husket møtet med en fremmed og ordtaket hun fikk med seg? Og hvis den fremmede var deg, var det da bestemt at du skulle reise tilbake i tid allerede før du hadde gjort det? Som en slags skjebne?

Eller ville fortiden vært som en annen dimensjon; at vi kan reise tilbake, observere og handle. Påvirke. MEN vår tilstedeværelse ikke ville påvirket noe som helst - nettopp fordi det tross alt levde mennesker i nåtiden, og man kan ikke forandre noe som allerede har skjedd? Og når man så reiste "hjem" til vår dimensjon igjen, ville alt være som før, uforandret?

For går det virkelig an å endre fortiden? Hva om man endrer noe som hadde resultert i at man selv aldri ville bli født... Kan man da i utgangspunktet klare å gjøre nettopp den endringen? Og ville man i så fall bare plutselig forsvinne?

“If I just turn this button, the whole humanity will die - and never know about it.. But uh-oh, that would mean that my mother would die and never give birth to me - ergo, I would not live - ergo I cannot possibly be able to do this..?”

Noen er enige...
Bilde av: Yousuf KarshMange svært smarte mennesker har teoretisert rundt dette med tidsreise. Einstein er en av de mest sentrale, og han hevdet det ville kunne være teoretisk mulig. Dersom man reiser fortere enn lysets hastighet, skal visstnok det kunne gjøre at man reiser tilbake i tid. For å sitere Wikipedia:


Albert Einstein kom med teorien om at lysets hastighet var den eneste konstanten i universet. Farten til lyset vil være lik uansett hvilket treghetssytem vi observerer den fra. Dette betyr at noe annet må endre seg. Tiden endrer seg for at vi skal kunne observere lysfarten slik vi gjør. Dette medfører at en person som beveger seg veldig fort i forhold til et treghetssystem vil ha en helt annen tidsregning. Tiden for personen som beveger seg vil gå mye senere. Dette gjelder også biologiske prosesser i kroppen.

Dette stipulerer altså følgende; reiser man fort nok, endrer tiden seg, og kroppen vil eldes saktere fordi man beveger seg såpass mye fortere enn treghetssystemet alle andre befinner seg i. Einstein sa også at man aldri vil kunne aksellerere noe opp til lyshastigheten, og dermed avviste han i stor grad sin egen tankegang rundt tidsreise. Det er allikevel et stort MEN her, for det går fremdeles ann å bevege seg veldig fort i forhold til andre treghetssystemer. Så teorien åpner fremdeles for at man vil ha en viss effekt om man beveger seg opp mot lyshastigheten.

Men altså...
Jeg tror ingenting på denne tankegangen. Det er heldigvis loads med forskere som heller ikke tror på tidsreise, så jeg står ikke helt alene.

Tanken om at dersom man bare reiser fort nok, og at man dermed reiser fortere enn lyset (og dermed fortere enn synlig bevis for eksistens), vil man reise i tid, er for meg en utrolig herlig men tilsvarende latterlig tanke. Hvis man kan reise fortere enn lysets hastighet, så vil man absolutt kunne se tilbake i tid - det er ingen tvil om det. Det er fordi når man da når en viss avstand, vil lyset som kommer frem til der du er være "gammelt". Når så lyset fra 2004 når frem til der du observerer fra, ser du i effekt bakover i tid - men du har ikke reist bakover av den grunn.

Du ser bakover i tid hver dag!
Det betyr (og dette har du kanskje ikke tenkt over) at du hver eneste dag ser tilbake i tid! Lyset du ser fra stjernene er flere år gammelt.

Når du ser lyset fra sola, ser du i effekt 8 minutter bak i tid. Lyset fra den nærmeste stjerna er 4,5 år gammelt. Ser du på en stjerne som ligger 100 lysår unna, ser du 100 år gammelt lys.

Og det tror jeg blir konklusjonen min idag.
Jeg tror ikke det vil bli mulig å reise i tid i fremtiden, aller mest fordi det bringer med seg altfor mange metafysiske utfordringer av typen "Kan jeg reise tilbake i tid og gjøre én endring som fører til at jeg aldri ble født?".

Jeg håper jeg har rett, for konsekvensene av at menneskene skulle ha tidsreiser i sitt arsenal kan bli astronomiske.


Som vanlig ender jeg innlegget med et spørsmål til deg;
Hva syns du om dette innlegget, og hva tror og håper du selv om tanken på tidsreise?

DRILLO FOR SVARTE!

Et lite bilde, men med stor tyngde. Det viser en stolt landslagstrener rett etter Kjetil Rekdal putta inn straffen som gav oss 2-1 mot Brasil. Vi har enda ikke tapt en eneste kamp mot det laget som blir ansett som verdens beste lag hos de aller fleste.

Dette blir et kort blogginnlegg. Et spenningens blogginnlegg. Et kamprop for nostalgien. Et håpets innlegg.

Drillo er tilbake
Drillo er tilbake som landslagstrener! I første omgang kun for 3 kamper, så svært midlertidig - men går det bra så kan det være det blir mer. Drillo er såklart med på slike noter, og signaliserer at han tror det finnes god mulighet for at Norge skal bli blant topp10 igjen.

Delte meninger
Blant leserne på både Dagbladet og VG er det relativt jevnt blant de 20-30 000 som har gitt stemmer - ca 50% av de stemmende har tro på Drillo, resten har ikke. Kjetil Rekdal er blant profilene som stemmer imot, og sier at det blir som å gå tilbake i tid. Bohinen, Leonhardsen og Thorstvedt er positive, og det sier en del - ettersom de kjenner ham nokså godt.

Spenning!
Dette blir utrolig spennende, og jeg krysser fingrene for deg - min barndomshelt! Nå er min interesse for fotball svunnen, men på samme måte som Myggens tilbakevending til Start kan Drillos retur til det norske landslaget vekke interessen i meg.

Ettermæle
Min første tanke var "håper han ikke ødelegger Drillo-navnet", og flopper helt. Taper alle kampene, og spiller elendig taktisk. Det bryr han seg visstnok ikke noe om, han vil bare gjøre sitt beste for å redde Norge ut av en trenerknipe og få landslaget på støvlene igjen.

Hva tror du da?
Helt eller idiot? Ødelegge eller gjenoppbygge? Bra eller dårlig?

Jeg er for! :D

mandag 12. januar 2009

Et fortidseksperiment!

I dag skriver jeg om et tankeeksperiment jeg har tenkt mye på i det siste. Det dreier seg litt om fortiden, litt om teknologi, og det er av åpenbare grunner rent filosofisk. Det spennende med eksperimentet er at absolutt ingen har fasitsvarene, og alle er forskjellige. Dermed finnes det like mange mulige svar som deltakere.

Nettopp derfor oppfordrer jeg alle som leser til å bli med!

Tankeeksperimentet er ikke unikt for meg, og det er rett og slett;
Hvis du ble sendt tilbake til steinalderen, med akkurat den kunnskapen du innehar idag, hvordan ville du kunne bidra til utviklingen - og hvordan ville verden sett ut idag?

Steinalderbilde
Hva tror jeg?
Dette er en problemstilling jeg har mange teorier på, og mange tanker rundt - ingen av dem spiller naturligvis noen rolle i det hele og det store, men det er interessant å gruble rundt det. I utgangspunktet hadde jeg ikke planlagt å skrive så mye, for på den måten ikke påvirke dine tanker - men samtidig så tror jeg det kan være sunt med et utgangspunkt.

Kan vi ikke si det slik; hvis du allerede har klart ditt svar - gå rett til kommentarfeltet, skriv dine tanker, og så kan du komme tilbake og lese resten.

Jeg tror at...
...jeg i starten hadde hatt fryktelig lite å bidra med. Jeg hadde stått der som en klossete idiot, uten evne til å kommunisere noe særlig, uten evne til å bidra med noe, og egentlig bare vært til bry. En halvbleik og hårløs bygutt uten overlevelsesinstinkt hadde nok ikke stått høyt i gradene blant disse mennene.

Etter hvert som kommunikasjonen hadde opparbeidet seg litt, jeg lærte å ta meg av meg selv i dette miljøet, og jeg forsto forskjellen på "UGHI" og "UGHA", så ville kanskje ting gått litt greiere.

Alt dette forutsetter jo naturligvis at de ikke hadde angrepet og drept meg så fort de så meg.

Moderne teknologi
Her hadde jeg ikke hatt noe å bidra med. Med verktøyene de har der, og min absolutt mikroskopiske kunnskap om dagens teknologi - så hadde jeg nok endelig innsett hvor lite av nåtidens løsninger jeg kunne ta æren for.

Levesett og primitiv teknologi
Her kunne jeg kanskje bidratt med litt (og med min begrensede kunnskap om steinalderen gjør at jeg bare må forutsette at de ikke visste dette allerede da).
  • Kunne vist hvordan man ved å bygge doble vegger i husene, med et tykt lag gress/blader mellom, ville kunne holde bedre på varmen.
  • Kunne vist dem prinsippet bak hjulet.
  • Kunne lært dem å lage garn til å fiske med.
  • Pil og bue?
Som dere ser, så vet jeg ikke om så altfor mye jeg kunne gjort. Jeg har på en måte ingen anelse om hvordan man lager de mest primitive tingene vi bruker i dag en gang, så hvordan skal jeg kunne bidra der?

Hvordan ville mitt bidrag påvirket fremtiden (eller - nåtiden)?
Vel... Det kan hende at jeg ville kommet på flere ting når jeg hadde begynt å lære av deres livsstil, og kunne vist dem noen bruksområder de kanskje selv ikke hadde sett for seg. Uansett er det ingen tvil om at små endringer så langt tilbake i tid kunne ha fått enorme konsekvenser ut i tid.

Hvem vet - om oppdagelsen av hjulet kom 10 000 år før det gjorde, så kunne det ført til at andre oppdagelser kom før også - nettopp fordi det kunne ha satt en kreativ gnist i hodene på menneskene da. Eller kanskje det kunne ført til kunnskapskriger og utslettet menneskeheten i de områder hvor jeg hadde fått påvirke.
Hvis vi forutsetter at menneskeheten hadde overlevd, så tror jeg faktisk det ville hatt svært stor påvirkningskraft på sikt - selv om mitt bidrag der og da med stor sannsynlighet for det meste hadde vært irritasjon for de "dafødte". Et kjent ordtak (dog noe omskrevet) sier noe slikt som "Et vingeslag av en sommerfugl i USA kan forandre været i Norge". Jeg tror det er et ordtak som passer i denne sammenhengen - en liten forandring langt bak i tid, vil få store konsekvenser forover i tiden.


Men så kommer det til det viktige og egentlige spørsmålet her;
Hva tror du?

lørdag 10. januar 2009

Til en pappa...

Jeg snakker mye med ei venninne av meg som har vært litt mindre heldig enn meg i forhold til visse ting i livet. Hun har møtt motgang på områder i livet hvor man egentlig helst håper på medgang, og møtt lukkede dører der man skal finne åpne armer.

Hun sendte meg en brev hun hadde skrevet til sin far, men aldri gitt til ham. For meg ble det veldig sterk lesning, og en påminnelse om hvordan man kan totalt feile som far. En påminnelse om hvordan det vi gjør som foreldre kan påvirke våre barn over lang tid. En påminnelse om at noen ganger er klemmen i et desperat øyeblikk langt bedre enn et sint blikk og kjeft.

Etter å ha lest det, sa jeg at det burde publiseres et sted. Jeg føler nemlig innholdet kan være viktig for langt flere enn de få øyne som har fått lese det med kunnskap om hvem skribenten er. Tillatelsen ble gitt - og jeg vil anbefale alle å lese brevet som ligger under her. Les det nøye, husk det - og reflekter over hva som står her.

Ikke gjør samme feilen, hverken som mor eller far...


˝
Til pappa

Jeg vet ikke hvordan jeg skal legge dette frem for deg, for jeg vet at uansett så vil du aldri forandre mening. Du har alltid vært en egoist, du har alltid sett broren min fremfor meg. Du skal alltid sammenligne. Når skal du forstå at vi er to forskjellige individer? Når skal du se at jeg kan ta egne valg og at jeg står for dem? Ja, du gir meg penger og alt jeg vil ha. Jeg mangler ingenting, bortsett fra en far som ser og som godtar meg.

Jeg har i alle år sagt at det ikke er mulig å hate sine egne foreldre, men i det siste har jeg fått et helt annet syn på ting. Hvorfor MÅ jeg gå overens med deg når du ikke godtar meg? Jeg har jo ikke valgt å komme til verden? Og enda mindre hadde jeg valgt å få deg til far. Hadde man kunne valgt slikt selv, så hadde det blitt noe annet. Da hadde ikke jeg kunnet sagt noe, men pappa, jeg har ikke valgt dette selv. Jeg går ikke overens med deg. Jeg liker deg ikke. Helt ærlig tåler jeg ikke trynet på deg. Jeg fatter ikke hva mamma ser i deg og hvordan hun kunne involvere seg i deg. Det er helt ubegripelig for meg. Kan hende hun ser deg på en annen måte, jeg vet ikke, jeg vet bare at jeg skulle ønske at jeg ikke hadde kjent deg.

Når skal du begynne å respektere MINE valg? Når skal du respektere at jeg ikke vil kjøre bil. Du har ødelagt den gleden for meg ved å tvinge meg. Husker du den gangen jeg gikk hjem i -5 grader, fordi du ikke ville godta at jeg ikke ville kjøre? Pappa, du tok meg med makt. Jeg kan aldri tilgi deg det. Likevel skal jeg nå kjøre opp, i april. Det er ikke fordi jeg vil, men fordi jobben krever det. Jeg får meg nemlig ikke jobb uten sertifikat. Uansett lurer jeg på om jeg har valgt rett yrke. Jeg er jo ikke glad i å kjøre bil, noe som kanskje er den største fordelen. Eneste grunnen til at jeg står på, er fordi du ikke har trodd på meg. Du trodde ikke jeg skulle klare elektrolinja. Det står du og gnir inn i trynet mitt hver gang du ser det går bra. Jeg skjønner ikke hvorfor du blir så overraska. Men broren min skulle klare det. Du tok fra meg drømmen om å bli journalist, men ikke faen om du skulle få greie å ta fra meg dette også. Jeg har et halvt år igjen, før jeg har fullført utdanningsprogrammet. Et halvt år. For to år siden, prøvde du å nekte meg å søke på Elektro. Jeg turte aldri å si noe om hva jeg søkte på. Jeg bare søkte, og jeg kom inn. Da var det for sent å angre eller å gjøre noe. Jeg hadde takket ja til plassen.

Hva når jeg har vært syk, pappa? Når det lave stoffskiftet mitt har herja som verst i kroppen. Hvor var du da? Du lå i lenestolen og sov mens du kommanderte meg rundt. Du kjefta på meg og sa jeg var lat og udugelig. Tror du jeg spiser medisiner fordi jeg liker dem? Tror du virkelig at jeg liker å ta blodprøver hver femte uke og har gjort det i over 4 år? Tror du jeg liker å sitte på legekontoret alene mens jeg får vite at jeg kan ha feil med hjertet? Skjerp deg, det er du som ligger for døden ved feber på 38 grader celsius og litt snufsing. Da er det synd i deg, da skal alle varte deg opp. Uten medisinene mine, så dør jeg innen 10 år, pga at organene mine svikter. Leveren vil gå først, deretter forsvinner de en etter en. Forresten, visste du at legene har hatt mistanke om svulst i skjoldbrukskjertelen min? Det er ikke så uvanlig at folk med lavt stoffskifte får svulster. Ofte er de ondartet, mange ganger er de godartet. Kulen min bare forsvant. Så kanskje den ikke er der. Jeg kunne hatt kreft, men det ser du ikke. Du vet ikke en gang hva Lavt stoffskifte er, og hva det går ut på. Mamma vet og skjønner, men du vil aldri høre. Husker du den gangen jeg var så sliten at jeg bare knakk sammen og sov i nesten 20 timer? Da var jeg en lat og udugelig unge. Jeg var visst ikke noe tess, men var virkelig du bedre?

Siden jeg har vært mye syk igjen dette siste året, har karakterene mine ikke vært femmere og seksere bestandig. Jeg har måttet ta til takke med treere og firere. Ja, kanskje en toer. Fordi jeg hadde kyssesyka, jeg endte opp på legevakta. Kroppen min ble ekstra sliten og sårbar, likevel greide du å si jeg var lat. Du sa jeg måtte starte med å danse igjen. Komme i form, så jeg ikke ble så feit. Jeg skulle gjerne starta å danse, jeg skulle til og med hatt gym. Enda det er det faget jeg kanskje hater mest her på skolen. Dessverre sykemeldte legen min meg i seks måneder. Skjønner du ikke at det var alvorlig? Til og med i dag, snart 1 år etter, så sliter jeg fra sykdommene. Jeg hadde kanskje ikke blitt så syk, dersom jeg hadde fått lov til å slappe av. Og ikke hatt stoffskiftet. Dessverre fikk jeg begge deler, i tillegg til at jeg var feilmedisinert på det groveste. Det er ikke din feil, men du kunne latt meg slappe av litt. Kunne ikke du hente den kaffekoppen din selv? Så du ikke hvor ille det sto til med meg og kyssesyken da jeg reiste meg og skulle på do, men før jeg kom meg i kjøkkenet, så svimte jeg av pga utmattelse? Mamma måtte følge meg på do, fordi jeg ikke klarte det selv.

Da jeg fikk toer i matte, var det ikke måte på hvor dum, udugelig og lat jeg var. Jeg fulgte aldri med på skolen, du var ikke en gang sikker på at jeg møtte opp. Jeg husker mamma sa at du måtte slutte. Broren min var SÅ mye bedre. Han fikk 6 i matte på ungdomsskolen. Du så aldri den fireren han hadde i norsk. Og du så ikke min 6 i norsk og engelsk. Jeg gikk ut med høyere snitt. Likevel var du ikke fornøyd. Det såret meg, og det har såret meg i all tid.

Når jeg ble mobba på barne- og ungdomsskolen, støtta du meg ikke. Dere ville ikke en gang i møte med læreren fordi dere mente det ble så pinlig siden det var et så tett samfunn. Jeg betydde ikke mer for deg. I dag derimot, så vil du saksøke både lærere og foreldre. Du ser ikke at det er for sent, skaden er allerede gjort. Jeg er ødelagt og har brukt lang dit på å komme meg opp igjen. Du vet ikke at jeg har prøvd å ta selvmord. Jeg har aldri turt å si det, fordi jeg vet du ville blitt forbanna. Du holdt på å gi meg juling da jeg sa jeg hadde vært selvskader. Pappa, det er ikke rette måten å reagere på. Du kunne bare gitt meg en klem og fortalt meg at dette ordna seg, men du hadde det jo så mye verre da du var ung. Jeg skal ikke få lov til å ha det ille. Det er det bare du som får. Alt er om deg. Du påstår til og med at det var du som fikk meg til og ikke være religiøs og melde meg ut av statskirka. Du ser ikke at jeg har et eget hode og kan tenke selv. Som vanlig, ser du bare deg selv. Du står i sentrum for alt.

Stolt som en hane var jeg da jeg hadde fått meg kjæreste, vi har vært sammen i snart 1 år. Dere vil ikke treffe han. Dere prøvde å tvinge meg til å slå opp. Dere ga meg et ultimatum, enten måtte jeg flytte hjem eller så måtte jeg slå opp med han. Skjønner ikke dere at dere bare skyver meg fra dere. Jeg gjorde det aldri slutt, og hadde jeg måttet gjort det, så hadde dere aldri sett meg mer. Hvorfor kan dere bare ikke treffe han før dere stempler han som en pedofil idiot. Han er ikke pedofil selv om han er 8 år eldre enn meg. Dere kan ikke anmelde han for å være sammen med meg. Jeg er over 16 år. Dessuten er det ikke ulovlig å være sammen med noen. Det er ulovlig å ha sex med mindreårig. Verken jeg eller han er mindreårig. Les lovene før dere uttaler dere. Han har ikke hindra meg i å gå på skolen, jeg har klart meg fint. Dere kan velge og ikke møte han og jeg kommer ikke til å tvinge han på deg og mamma. Dersom dere velger og ikke å treffe han, velger dere samtidig og ikke se meg så mye lenger. Dette er ikke noen to ukers-fjortissforelskelse. Det har gått 1 år og det ser ikke ut til å forandre seg med det første. Vi flytter kanskje til neste år, forresten. Du sier bestandig at det ikke er bedre andre byer, men det vet du ikke. Denne byen passer kanskje for deg, men jeg trives ikke her. Derfor vil jeg bort. Det ligger for mange dårlige minner i denne byen og området rundt til at jeg skal kunne trives. Dessverre er det sånn, og det er noe dere bare må godta. Dere kan kanskje bestemme over meg i 3 mnd til, men så blir jeg 18 år. Da har dere ikke noen hender eller klør på meg og jeg kan gjøre som jeg vil. Tenk litt på det. Den dagen er det du som angrer, ikke jeg.

Som jeg nevnte før i brevet, jeg har alltid sagt at man ikke kan hate sine egne foreldre, men jeg er av en helt annen oppfatning. Du har aldri vært der, når jeg har trengt støtte. Å kjøpe meg en mobiltelefon eller en bunad, er ikke nok. Det er ikke det materielle jeg savner. Helt ærlig, kunne jeg veldig gjerne vært foruten. Jeg trenger støtte og rettferdighet. Til tross for dette, har faktisk jeg og broren min et godt forhold til hverandre. Uten han vet jeg ikke hva jeg skulle gjort, men akkurat nå er jeg lei. Jeg vil bort. Det eneste som holder meg igjen nå er kjæresten og skolen, selv om jeg vet at kjæresten min flytter etter meg dersom jeg flytter. Derfor, er det foreløpig kun skolen som holder meg igjen.

Dessverre pappa, du mister meg og jeg skjønner ikke hvorfor du ikke ser det selv. Jeg er lei for det, men jeg holder egentlig ikke ut lenger. Med en gang du får dette brevet, ringer du meg vel for å kjefte. Jeg kommer ikke til å ta telefonen. Det er for seint nå, nok en gang er du for seint ute.

Beklager, men jeg tror vi ender her.

Hilsen din datter.

fredag 9. januar 2009

Hard Candy



Det er ikke så ofte jeg skriver blogginnlegg om filmer jeg har sett. Noen filmer slår meg bare som mer viktige enn andre, og Hard Candy er absolutt en film jeg i den sammenheng føler et behov for å presentere.

Jeg skal prøve å si så lite som mulig om selve innholdet, for jeg tror egentlig at du får mest ut av filmen ved å IKKE vite så mye om historien. Derfor anbefaler jeg deg, om du får tak i filmen, om ikke å lese bak på coveret før du ser den. Jeg likte filmen særdeles godt selv om jeg gjorde det, men det røpte jo litt av plottet.

Grunnen til at jeg skriver
..om denne filmen, er en heller interessant dialog jeg ikke skal beskrive i altfor stor grad, men noen små detaljer må jeg ta med - for det er egentlig veldig morsomt. Jeg prater med en kompis på Facebook-chatten, og temaet dreier seg inn på avskyet over temaet som filmen handler om (uten at noen av oss nevner filmen). På slutten av samtalen skjer dette (og se nøye på tidspunktene);

12:11 Han:
ps: ser du no særlig på film?

12:11 Meg:
Jeg ser mye på film jeg :)
(du må se Hard Candy btw - den er RÅ)

12:11 Han:
da anbefaler jeg oppriktig at du ser Hard Candy
:D

Det som altså skjer her, er at jeg skriver setningen i parantes, og akkurat idet jeg trykker enter, gjør han det samme - og vi bryter ut i latter over å ha anbefalt samme film samtidig.

12:11 Han:

hahahahahahahaha

12:11 Meg:
HAHAHAHAHA

12:11 Han:
er det fuckings mulig
...

12:11 Meg:
Jeg ler høyt her jeg sitter nå :P

12:11 Han:
det var hysterisk vilt
jaja
men da trenger jeg ikke anbefale den :D
*nesten skremt*

Her kommer enda et artig sammentreff...

12:12 Meg:

Hehe, nope ;) En film jeg kjøpte for coveret og bakhistorien faktisk - hadde aldri hørt om den før :P

12:13 Han:
tok den utelukkende på coveret jeg også, aldri hørt om noen etterpå som har sett den heller.


Plottet
..er enkelt. En fjorten år gammel jente og en 32 år gammel mannlig fotograf møtes først over internett, og etter hvert bestemmer de seg for at de skal møtes. Etter de har møtt hverandre tar det ikke lang tid før de bestemmer seg for å ta turen opp til ham, til et hus som ligger i et forholdsvis isolert område. Som vi alle kan se for oss, så er det lite godt som kan komme ut av dette.

Det som er så bra
..med denne filmen, er at den tar opp et uhyre viktig tema - som vi alle forhåpentligvis nå forstår er pedofili, og forteller en historie på en helt ny måte. Det er en thriller, som på alle måter innfrir de forventningene jeg hadde. Det er en helt fantastisk spennende, engasjerende, provoserende og inndragende film. Det var ikke en typisk bite-negler-og-hoppe-i-soffaen-film, men den fikk meg absolutt til å kjenne det kilte nedover ryggen en del ganger. Det som gjør denne filmen så til de grader fantastisk er nok mye på grunn av det helt uovertruffne skuespillet - man tenker rett og slett ikke over at det er skuespill. Det er helt utrolig hvor realistisk man føler filmen er.Filmen har også nok av overraskelser.

Så hva kan jeg si?
Annet enn løp og kjøp?

Hvis du syns thrillere er gøy, hvis du liker tanken på overraskende filmer, hvis du liker å bli litt skremt, hvis du liker filmer som rett og slett drar deg litt i nakkehåret og etterlater deg sittende med et svært smil rundt munnen, er absolutt dette filmen for deg.

Jeg ville lett anbefalt den til alle - og bor du i Grimstad kan du låne den av meg!

Og ikke en gang GIDD å prøve å si at du ikke DIGGER coveret?

torsdag 8. januar 2009

Bloggflytte - HJELP! :D

Vel, da har tiden kommet for å tenke litt på å migrere bloggen over til et eget domene. Noen av dere har kanskje fått med dere at debatten i forrige innlegg inneholdt litt om det, men hvis ikke så er ikke det noe problem.

Tanken er iallefall at jeg nå tenker på å flytte bloggen over til Wordpress, og samtidig til et eget domene. Det er her jeg trenger din hjelp!

For hva skal bloggen hete, og hva skal domenet være?

Jeg har tenkt mye på det, og selv om jeg egentlig har lyst å beholde navnet, så er kanskje www.confusicus.com litt vanskelig å huske? Jeg innser jo at de fleste vil enten blogrolle eller gå inn på bloggen via en annen blogg, men allikevel hadde det vært greit å ha en adresse det er lett å huske.

Og til alle frekkiser som ville foreslått www.kverulanten.com, kan jeg med glede og entusiasme røpe at den adressen allerede er opptatt ;)

Men seriøst - jeg blogger om alt mulig forskjellig (liker jeg å tro iallefall), og i flere former. Hva er et passende navn på en slik blogg? De som syns nåværende navn er bra, er naturligvis velkommen til å si det også, men jeg setter veldig pris på andre gode forslag.

Så - dagens utfordring:
Hva kan bloggen min hete, og hva kan adressen være?

tirsdag 6. januar 2009

Tanker om homofil adopsjon

Foto: Ukreditert

Den nye ekteskapsloven har trådd i kraft. Dette har ført til en bloggstorm hos min bloggervenn Joakim Knudsen om tematikken. Nå er jeg stort sett enig med ham i hovedlinjene, men idag skrev han et innlegg om hvorvidt homofile burde få adoptere. Jeg er igjen enig i hovedlinjene, men føler noen små nyanser burde bli fremhevet.

Gode foreldre?
Ett av argumentene går jo på hvorvidt homofile par vil være gode foreldre. For min del er det hevet over enhver tvil at svært mange homofile par vil bli langt bedre foreldre enn svært mange av de heterofile parene/enslige foreldrene som vi har idag. Det er ingen tvil om at homofile foreldre vil kunne gi barna alt dem trenger også.

Gode nok foreldre?
I tillegg må vi ikke glemme at alle som vil adoptere må gjennom en nokså stor kontroll i regi av omsorgsorganet som videreformidler adopsjonen, for å bli "godtatt". Alle som får adoptere har dermed fått stempelet "godkjente foreldre" for å si det litt flåsete. Alle som er villige til å gå gjennom en slik nådeløs kontroll beviser egentlig der og da at de virkelig har lyst til å bli foreldre - og er villige til å stille hele sitt privatliv og sin privatøkonomi til disposisjon for å få lov til det. KUDOS!

Jeg er absolutt ikke i tvil om at de som blir godkjent som foreldre, om det så er heterofile eller homofile, faktisk er gode nok.

Men hva med mobbingen?
Her er det jeg er uenig med svært mange debattanter (og svært enig med Joakim). Man hevder at barn vil bli lette mobbemål dersom de har homofile foreldre. Dette tror jeg lite eller ingenting på. Jeg har førstehåndserfaring med mobbing, og vet at dersom et spesifikt individ er et lett mobbemål så har det lite med omgivelser å gjøre, men rett og slett med personligheten. Barn lukter seg i stor grad frem til hvem de kan mobbe, og finner en grunn etter de har fått seg et mål.

Har man en personlighet som tillater mobbing, så risikerer man å bli et offer. Har man ikke det, kan de prøve seg og barnet selv vil klare å stoppe det. Jeg hadde det, og jeg ble mobbet. Easy as that.

Hva var den nyansen da?
Joda, det eneste punktet hvor jeg og de homofile med stor sannsynlighet for alltid vil være uenige om er følgende;

"Heterofil forkjørsrett!"
Jeg syns at heterofile familier alltid burde få forkjørsrett i forhold til homofile familier. Dermed er jeg imot likestilling mellom legningene, men for adopsjon på tvers av legning. Dette høres kanskje litt paradoksalt ut, men det er nettopp fordi uansett hvor mye vi ønsker og vil, så er en heterofil familie mer naturlig for et barn enn en homofil familie. Det har ingenting med at jeg er imot legningen å gjøre, det har ingenting med mobbing å gjøre (et argument jeg for øvrig syns er direkte latterlig å bruke mot homofil adopsjon).

For å si det rett ut; er det 200 homofile familier i kø, og det kommer en heterofil familie, mener jeg at den bør gå direkte inn foran de homofile familiene. Er det kun homofile familier i køen, mener jeg ikke barnet lider noe tap av det - og jeg hadde gledelig plassert et barn hos dem.

Dette er 100% gjennomsyret av det faktum at den mest naturlige familiekonvensjon er far og mor (dette er udiskutabelt), og man bør etterstrebe å gi flest mulig barn til et så naturlig miljø som mulig.

Hva mener du da?

mandag 5. januar 2009

Gazaproblematikken

En mann blir båret bort etter å ha blitt såret i sammenstøt med israelske
soldater sør på Gazastripen. Minst fem palestinere er drept. To av ofrene
var sivile kvinner som ble truffet av en israelsk granat, ifølge
palestinske kilder. Foto: Scanpix


Det foregår utrolig mye rundt i verden som vi i vesten slipper å tenke noe særlig over. Utrolig mye vondt, utrolig mye krig, utrolig mange mennesker som lever i frykt og smerter.

Vi slipper å tenke noe særlig over det fordi vi lever i et fritt land som i praksis er konfliktfritt. Vi har ingen krig, ingen utpreget mafiavirksomhet, og strengt talt lite å klage på i forhold til mennesker i andre verdensdeler.

Jeg fikk følgende sms igår fra Korpslederen i Røde Kors Hjelpekorps;

De bombet det sentrale grønnsaksmarkedet i Gaza by for to timer siden. 80 skadde, 20 drept, alt kom hit til Shifa. Hades! Vi vasser i død, blod og amputater. Masse barn. Gravid kvinne. Jeg har aldri opplevd noe så fryktelig.

Nå hører vi tanks.

Fortell videre, send videre, rop det videre. Alt . GJØR NOE! GJØR MER! Vi lever i historieboka nå, alle!

Norsk lege, Mads G, 4.1.09 13:50, Gaza, Palestina


Jeg vil ikke være en hykler. Jeg har tenkt lite over konfliktene på Gaza-stripen før jeg fikk denne meldingen. Jeg irriterer meg MYE over ting som skjer i Norge (politikk, økonomisk styring og liknende). Jeg har vært flink til å vende tanker og krefter mot mitt eget og mine egne, fremfor å se ut i verden. Denne meldingen åpnet sinnet mitt.

Jeg vil oppfordre alle om å ta en titt på følgende nyhetsartikler:
Røde Kors: Et svært farlig hjelpearbeid nytter!
Røde Kors: Mange barn omkommet i Gaza
Leger uten grenser: Enorme medisinske behov i Gaza
Dagsavisen: Minst fem drept i Israelsk angrep på Gazastripen
Dagbladet: Mads (61) er stemmen fra Gaza

Vi er så priviligerte!

Jeg vil anbefale alle som har tid til det til å gi et bidrag til enten Røde Kors eller Leger uten Grenser. Begge parter jobber aktivt i utsatte områder i verden, både Gazastripen og ellers, og de trenger våre bidrag. Disse pengene går til mennesker som har langt større behov for det enn du og jeg har.

Røde Kors
Røde Kors kan støttes via denne linken: [Støtt Røde Kors], eller du kan bruke konto 8200 01 76318. Merk da gjerne giroen med formål.

Leger uten Grenser
Leger uten Grenser kan støttes via denne linken: [Støtt Leger uten Grenser], eller du kan overføre direkte til konto 5010 05 47500. Du kan også ringe direkte til Giverservicetelefonen på: 08898

Bruk ordets makt!
Jeg oppfordrer også alle til å sette seg litt inn i problemområder rundt i verden, og skrive et blogginnlegg om en sak som opptar deg. Sleng gjerne på en lenke til dette innlegget, og/eller legg lenken i en kommentar til meg, så skal jeg liste opp ditt bidrag. Målet er såklart at så mange som mulig skal få lese det!

Andre blogger om tilsvarende tematikk:
Elin Elkouby - Blogg dedikert krigen i Israelsområdet
Joakim Knudsen: Hvert 3. sekund dør et barn
Joakim Knudsen: Ignorance is bliss

fredag 2. januar 2009

Hvorfor gutter ikke kan pisse!

Jeg hører så utrolig ofte at jenter klager over gutter og våre toalettbesøker. "Piss på setet er kvalmt!", "Kan dere ikke bare løfte setet?" og "Er det så vanskelig å tørke opp etter dere?". Nå er jeg absolutt enig i at man bør være prevantiv eller iallefall rydde opp etter seg, men jeg skal idag gå litt i dybden om dette mannlige problemet og analysere det litt ut over hva de fleste kvinnekjønn (og kanskje mannekjønn) er vant med.

Først og fremst vil jeg utheve at dette ikke er et rent manneproblem. Uten at jeg har noen personlig erfaringer rundt dette, så vet jeg at jenter kan oppleve det samme. Mer om dette senere.

Mitt mål vil iallefall være å sette fokus på det at det ikke er så enkelt som å si at vi gutter er dårlige til å sikte, samt tilby en del forebyggende tiltak. Med det sagt er dette så absolutt et innlegg for både gutter og jenter.

Sentrale områder i mannlig anatomi
Jeg vil starte med å forklare litt om den mannlige anatomi, slik at alle begreper er satt og alle har samme forutsetning til å forstå mine videre forklaringer. Det er noen områder som er særdeles sentrale.

Som det går frem av bildet her, så har mannen en penis! Den består av blant annet en glans (bedre kjent som penishode), prepucium (bedre kjent som forhud), og en en urinvei (uretra) som leder ut i urinveisåpningen. Corpus Cavernosum er svamplegemet, og altså det som blir fylt med blod når penis blir erigert.

Så går vi over til det viktige;



Årsaker til at vi gutter ikke klarer å treffe skåla
Jeg vil forsøke å ta for meg punktene i en logisk rekkefølge, og jeg starter med en av de mer sentrale:

1. Prepucium
Alle menn som ikke er omskåret har en prepucium; og dersom mannen ikke trekker bak sin prepucium ved urinering, vil den kunne komme i veien. Variasjoner i hvordan den tøyelige prepucium reagerer på vannstrålen vil kunne gjøre at strålen sender ut små dråper i variable retninger, eller den kan til og med gå så langt at en hel stråle skiller seg ut fra hovedstrålen, skifter retning, og treffer der den måtte finne det for godt.

Forebygging: Ved å trekke bak og holde sin prepucium bak før og under vannlating, vil dette problemet ikke være gjeldende.

2. Urinveisblokkering
Mannens urin ledes ut gjennom en relativt liten åpning, og det skal små forstyrrelser til for å skape en stor variasjon i vannføring i dette området. Disse forstyrrelsene kommer i form av små blokkeringer skapt av for eksempel lo fra boksershorts eller andre steder. Dette loet kan komme i posisjon når som helst, og helt uforutsett føre til urinspredning.

Forebygging: Ved å undersøke glans og urinveisåpning i forkant av vannlating vil man kunne unngå de fleste tilfeller av urinveisblokkering.

3. Urinveisklebasjon
Her dreier det seg om en litt annen form for blokkering. Mannen kan som kjent få ereksjon uten forvarsel og i svært mange situasjoner. Da fylles Corpus Cavernosum med blod, og penis hardner og stiller seg i oppreist stilling. På lik linje med kvinnens kjønn vil mannens kjønn i slike tilfeller utskille blank og seigt sekret kalt precum fra en kjertel som kalles glandulae bulbourethrales og ligger rett ved urinrøret.

Dersom ereksjonen oppstår og avtar uten noen form for vedlikehold vil precum etterhvert tørke ut, og det vil kunne føre til en sammenklebning av uretra. Forsøker mannen å urinere ved sammenklebet uretra, vil det i mange tilfeller løse seg opp av seg selv - men det vil også kunne føre til relativt sterk urinspredning.

Forebygging: Før tommel og pekefinger på glansen, på hver side av urinveisåpningen, og dra slik at urinveisåpningen tydelig åpnes. Dette vil åpne opp klebasjonen slik at normal vannlating tillates.

4. Erektile styrevansker
Dersom Corpus Cavernosum er fylt med blod og ereksjonen er et faktum under urineringsforsøk, kan mannen få problemer med styringen. Ved forsøk på stående urinering vil nedoverpressing av penis være et absolutt, og det høye trykket som oppstår ved nedoverbøy samt at Corpus Cavernosum er overfylt med blod resulterer da i at uretra blir sammenklemt. Høyt vanntrykk fører automatisk til en lavere styringskontroll - og også en høyere spredningsfaktor ved utgang.

Forebygging: Avvent nedgang i ereksjon, eventuelt forebygg ereksjon ved å klemme relativt hardt med tommel og pekefinger på glansen til nedgangen kommer.

5. Penisskaking
En del menn insisterer på å skake (riste, tosse) penis etter vannlating. Dette i seg selv er et problem da man i skakefasen mister all form for retningskontroll. Urindråper kan lande hvor som helst som resultat av dette, og anbefales ikke.

Forebygging: Tørk av glansen med toalettpapir.

6. Sikteproblematikk
Av og til kan problemes kokes ned til en ganske så enkel koordineringsproblematikk. Mannens øye-hånd-koordinasjon kan til tide være så dårlig at det ikke dreier seg om en spredning, men rett og slett at urinet forlater uretra og lander på toalettsetet.

Forebygging: Lære seg å sikte

7. Tilfeldigheter
Noen ganger skjer det rett og slett bare. En liten spredning. En liten dråpe. Det finnes ingen forebygging for dette, det er rett og slett uflaks.


Kvinnelig lekkasjeproblematikk
Jeg lovde å ta opp kvinnenes problematikk også, og den er såvidt meg bekjent todelt;

1. Urineringsproblematikken
Kjapt forklart så tørker de aller fleste jenter seg når de har urinert. Ved en liten bommert, eller ved å unnlate å tørke seg, kan en dråpe slippe taket fra labia idet kvinnen reiser seg, og dermed treffe toalettsetet.

Forebygging: Tørke seg ordentlig før avreise.

2. Menstruasjonsproblematikken
Dette er et kanskje mindre kjent, men desto mindre styrbart problem for jenter. Ved menstruasjon skiller som kjent kvinnens kropp ut eggcellen(e) sammen med en variabel mengde blod. Denne blodustrømningen styrer kroppen uavhengig av kvinnens muskulære selvkontroll, og i effekt har kvinnen ingen føring over utsondringen.

I sammenheng med dette kan en jente være uheldig og avlevere en eller flere dråper blod på toalettsetet i sammenheng med oppreisning fra toalettet.

Forebygging: Ask a girl...


Det mest sentrale tipset
Det er flere gode tips for unngå urinspredning eller toalettsetesyndromet. Et veldig generelt et er å opprettholde god hygiene og ha rent undertøy. Dette vil aldri forhindre alle problemer, så tips nr. 2 er å løfte opp toalettsetet hvis du først insisterer på å stå og tisse.

Til alle gutter som ønsker å være helt sikker på å unngå en synlig effekt av urinspredning, gjør dette;
Uriner sittende, og tørk deg med papir etter fullendt vannlating!

Ved å gjøre det, vil alle de ovennevnte problemstillingene reduseres til et minimum, du vil slippe å tørke av ringen, og alle blir fornøyde.


Til alle jenter, som avslutning
Nå ser dere kanskje at problematikken ikke er så enkel som dere vil ha det til. Det dreier seg ikke alltid om sikteproblemer, men kan ha langt mer kompliserte årsaker enn som så. Ha litt medfølelse for alt det gutten går gjennom i sitt daglige liv, for det er ikke bare enkelt!

torsdag 1. januar 2009

Godt nytt år!


Til alle mine lesere, både nye og gamle, venner og ukjente, ønsker jeg et riktig godt nytt år!

Etter årets nyttårsfeiring blir jeg sittende igjen med noen tanker om feiringen av det nye året. Feirer vi egentlig inngangen til et nytt år, eller utgangen av et gammelt?

Klemmene jeg gav på overgangen til 2009 var egentlig ikke så mye en feiring av overgangen, like mye som at jeg ville vise mine venner at jeg bryr meg om dem like mye nå som før. At de er mine venner, og at jeg bryr meg om dem, og at overgangen bare var enda en unnskyldning til å vise dem det.

De varme smilene, håndtrykkene, gleden over de fargesprakende smellene var for min del et uttrykk for det samme.

Jeg velger å entre det nye året med gode ønsker for det, og en helhjertet takk for 2008 til alle jeg har delt tiden med. Både oppturer og nedturer. Alle minnne skal hedres med ære.

Tidenes sommer. Frafall i familie og blant venner. Barn. Nye bekjentskaper. Vennskaper som har utviklet seg. Avslutning av forhold. Nye utfordringer. Flytting. Avslutning av jobber. Nye jobber. Finanskrise. Tap. Seire. Internasjonale kriser. Samfunnsforandringer. Kjærlighet og glede.

Måtte 2009 være en opptur for deg og dine! Godt nytt år!

om bloggen

Dette er ment å være en blogg hvor jeg skal dele mine meninger, og forhåpentligvis provosere litt :P Dersom du syns noe av det jeg skriver gir mening, eller absolutt ikke, si gjerne ifra :)

Håper jeg kan være litt ironisk, litt poetisk, litt humoristisk og litt saklig, alt etter når situasjonen krever de forskjellige tilnærmelsene :)